lørdag 25. mai 2019

Hvitekrist - Tore Skeie

Historie
Undertittel: Om Olav Haraldsson og hans tid

Utgitt 2018

Gyldendal

310 sider 

Lest: 05-10. mai 2019

"Dette er ikke et akademisk verk", skriver forfatteren selv under "henvisninger" før han "likevel" presenterer "de viktigste kildene og den viktigste litteraturen" som han har benyttet seg av under skriving av boka.
Målet har vært, skriver forfatteren, " å skrive en sammenhengende, dokumenterbar framstilling bygget på primærkilder og på innsikten fra 150 års historisk, arkeologisk og filologisk forskning, uten å trette mine lesere med lange utgreiinger, diskusjoner og forbehold."
Med andre ord, trass i han har løsnet litt på krava til metode og kilder som et akademisk verk ville ha krevd, så bygger denne framstillingen på solid historisk grunn og troverdige kilder i den grad disse kan framskaffes, likeså er hans fortolkninger like "sanne" og behandling av kildene like mye i tråd med "god historieskikk" som om de skulle vært gjort ved akademisk framstilling.

Tore Skeie (f 1977) er historiker og har god "greie" på middelalderen. Han er mesteren i denne sammenhengen og leserne, vis sitter ved hans føtter og suger til oss av all kunnskapen hans øser ut av. Selvfølgelig, må det sies, at det alltid er nyttig å ikke sluke alt helt rått, men motta informasjonen med en sunn skepsis, bearbeide det og holde det opp mot det en måtte ha  kunnskap om eller kompetanse om fra før.

Det er ingen grunn til å tvile på at forfatterens framstilling er korrekt eller minst like korrekt som andre framstillinger som måtte finnes på bakgrunn av det kildematerialet vi har i dag,  men tolkninger er jo subjektive og noen steder, vedgår også forfatteren, er grunnlaget ganske tynt.

Boka starter i 1241 på et sted på Island som heter Reykholt, der et reisefølge på omkring tretti mann som red på raggete,  hardføre små hester ble tatt i mot av Snorre Sturlason.  De så ham aldri mer igjen etter dette møtet for denne Snorre ble drept av kongens menn noe seinere, 23 september 1241, hjemme på Reykholt.
Denne Snorre Sturlason hadde jo som vi alle vet, skrevet bl.a. sagaer om norske konger. Han hadde begynt med å skrive om  sin helt, Olav den Hellige, eller Olav Haraldsson (993-1030) , som han het, og siden supplert verket med å skrive om dennes forgjengere og etterfølgere, fram til slaget på Ré  (1177). Slik oppstå Snorres Kongesagaer.

Forfatteren gjør et nummer av at Snorre og Olav hadde ganske parallelle livsløp og skjebner da med over 200 års mellomrom i tider der allianser, spill, svik, krig og vold var en viktig del av tilværelsen.

Olav Haraldssons ettermæle ble veldig bra, mye takket være Snorre Sturlasons framstilling og ikke minst kirkens beslutning om å kanonisere ham etter hans død. Olav den helliges kapitel i Kongesagaene er meget sentralt i verket, både i plassering og ikke minst i størrelse. Det er han som er kongen over alle kongen. Ikke minst sørget han for at Norge ble kristnet, en prosess som jo startet med Håkon den Gode, fortsatte med Olav Tryggvason og ble altså fullbyrdet ved Olav den Hellige, i henhold til sagaen.

Men var han slik? Skeie løfter hele skikkelsen og hans omgivelser, ja hele tidsepoken ut av sagaens og mytenes tåkelegging og framstiller ham mer naken som en mann av sin tid. Eller rettere som en mann av overklassen av sin tid, eller enda mer presist som en mann av krigerklassen av sin tid. Denne krigerklassen hadde jo definert seg et yrke i samfunnet ved å være de som forsvarte byer og landområder og enda høyere krigere som adelsmenn og konger.
Mot hvem?
Mot andre krigere, adelsmenn og konger som også skulle forsvare sine områder de mente de hadde rett på. Dette førte med seg at de også angrep hverandre vekselvis, noen vant og andre tapte.
Det utviklet seg derved et spill som i en moderne realityserie, med allianser og svik. Svik blei sett på som en dårlig handling og lite ærefullt, men mange allianser var ad hoc og kortvarige slik at aktørene skiftet side hele tiden og førte til at vekslende sider i stridene fikk overtaket.
Makt og rikdom førte nøye sammen, gaver og suksess på slagmarken var viktige for hvor mange mann du kunne samle rundt deg?
Hvordan kunne du samle deg rikdom? Det kjappeste var nok å delta på et plyndringstokt, et vikingtokt eller et erobringstokt eller å sverge troskap til en rikmann, en konge  med stor makt og mye rikdom.  Lojaliteten fulgte vanligvis pengeposen, men om du hadde godt ry som hærfører kunne du også få samlet folk rundt deg som håpet på ny suksess og mer rikdom.

Noen av disse krigerne drev "vekselbruk", dvs de drev jordbruk ved siden av gjerne ved hjelp av hjemmeværende familie og treller. Disse trellene var for øvrig en viktig del av økonomien og det ble fanget og solgt treller i massevis. Det største markedet i Nord-Europa var i Irland.

Mange av disse krigerne var helprofesjonelle og var gjerne ute på tok lange tider om gangen.

Boken beskriver hvordan "styre og stell" og maktbalanser preges av skiftende allianser, vennskap og svik, troskapsløfter og brud som overgår våre dager realityserier. Man satte faktisk troskap og inngåtte løfter ganske høyt, men de var oftest "ad hoc", inngått for en spesiell sak, nemlig å knuse den og den konkurrenten. For å kunne lykkes som konge eller jarl på den tiden så måtte en lykkes i dette spillet, i tillegg til å ha en mengde sølv og penger.

Mye ab handlingen i boka er ikke lagt til Norge, men til England. Det kan skyldes at kildegrunnlaget der på øya er mye bedre enn tilsvarende i i Norge på 1000-tallet, slik at det en kan lese av historien der godt kan brukes til forståelse av historien og forholdene i Norge. England var faktisk mer lik på Norge i mange sammenhenger enn Frankrike var på begge disse landene. I både England og Norge brukte krigerklassen hester til å frakte seg fra sted til sted når de ikke unne reise med båt. men de gikk av gampene når de skulle slåss og fylket seg på et gunstig sted før kampen. I motsetning til i Frankrike der adelsmennene kjempet til hest. Dette hadde også innvirkning på hvordan feudalismen utviklet seg i de forskjellige landene.

Hvitekrist ble en viktig faktor i disse maktkampene og ble brukt for hva den nye religionen var verdt.
Ellers var styringsmetodene preget av maktutøvelse, vold,  gaver  og penger. Om herskerne hadde tatt imot kristendommen  eller ikke hadde ingen betydning for hvilke metoder de brukte for å vinne fram.
Seinere i middelalderen ble Gud og Kristus enda viktigere for  å legitimere kongenes stilling og makt.

Boka følger Olav Haraldsson fram til det siste slaget på Stiklestad der han gikk på et nederlag som bare måtte skje. Han hadde fått samla altfor små styrker til å vinne.
Olav må gi tapt for en bondehær. mens den som virkelig styre showet i hele Nord-Europa var danskenes Knut den mektige (995-1035).

Styrken ved boka ligger i at den klare å gi leseren et klart bilde av hvordan en gjeng mennesker klarer å gjøre seg til herskere over små og store landområder, hvordan de manøvrerer i et ureint farvann av følgere,venner og konkurrenter hvor de noen ganger anerkjenner naboen som  sin "overkonge" og andre ganger når tiden er inne, rister ham av seg.

Det går tydelig fram at dette er et spill for krigerklassen (eller adelen som de kan kalles) og hva resultatet ble av deres slåsskamper hadde ikke noe særlig å si for folket ellers, bortsett fra at det måtte fø på dem når de var i nærheten.

Et spørsmål som kan reises er hvorfor ble det ikke folkeopprør . Det skjedde også noen ganger, men disse ble slått ned med hard hånd og brutale metoder.
Et annet spørsmål er om ikke en større viten om hvordan kongemakta oppsto burde bidra til en endret holdning til kongedømme som styringsform i vår tid. Noen mener den fremdeles har sin berettigelse i dagens styringsverk, men tenker man etter så er det bare en levning fra en svunnen tid.

Boka er den beste jeg har lest på lenge og får en rein "sekser".







3 kommentarer:

  1. Denne må jeg bare få lest.. var på bokmøte med forfatteren i høst, og ble fristet da også, men så går tiden. Takk for påminnelsen.:)

    SvarSlett
  2. Denne boka var fantastisk bra, en sekser hos meg også!

    SvarSlett
  3. Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

    SvarSlett