tag:blogger.com,1999:blog-13550768439029229602024-03-13T09:59:20.837-07:00Reidars BokbloggReidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.comBlogger31125tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-1959845981476319202019-05-25T01:10:00.000-07:002019-05-25T13:46:55.733-07:00Hvitekrist - Tore Skeie <div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-56AEIkY3hXI/XDcpIpe-QUI/AAAAAAAAH34/lSQpvwaZukQlZtNT0PaRvzVBAOsrZ6O7gCLcBGAs/s1600/Skeie%2BHvitekrist.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1026" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-56AEIkY3hXI/XDcpIpe-QUI/AAAAAAAAH34/lSQpvwaZukQlZtNT0PaRvzVBAOsrZ6O7gCLcBGAs/s320/Skeie%2BHvitekrist.jpg" width="205" /></a></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Historie</span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Undertittel: Om Olav Haraldsson og hans tid</span></div>
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span>
<br />
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Utgitt 2018</span></div>
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span>
<br />
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Gyldendal</span></div>
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span>
<br />
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">310 sider </span></div>
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span>
<br />
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Lest: 05-10. mai 2019</span></div>
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><b style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 700; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></b><i style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 15.4px; font-style: italic; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></i><u style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: underline; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></u><sub style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 10.66px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></sub><sup style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 10.66px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></sup><strike style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: line-through; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></strike><b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />
"Dette er ikke et akademisk verk", skriver forfatteren selv under "henvisninger" før han "likevel" presenterer "de viktigste kildene og den viktigste litteraturen" som han har benyttet seg av under skriving av boka.<br />
Målet har vært, skriver forfatteren, " å skrive en sammenhengende, dokumenterbar framstilling bygget på primærkilder og på innsikten fra 150 års historisk, arkeologisk og filologisk forskning, uten å trette mine lesere med lange utgreiinger, diskusjoner og forbehold."<br />
Med andre ord, trass i han har løsnet litt på krava til metode og kilder som et akademisk verk ville ha krevd, så bygger denne framstillingen på solid historisk grunn og troverdige kilder i den grad disse kan framskaffes, likeså er hans fortolkninger like "sanne" og behandling av kildene like mye i tråd med "god historieskikk" som om de skulle vært gjort ved akademisk framstilling.<br />
<br />
Tore Skeie (f 1977) er historiker og har god "greie" på middelalderen. Han er mesteren i denne sammenhengen og leserne, vis sitter ved hans føtter og suger til oss av all kunnskapen hans øser ut av. Selvfølgelig, må det sies, at det alltid er nyttig å ikke sluke alt helt rått, men motta informasjonen med en sunn skepsis, bearbeide det og holde det opp mot det en måtte ha kunnskap om eller kompetanse om fra før.<br />
<br />
Det er ingen grunn til å tvile på at forfatterens framstilling er korrekt eller minst like korrekt som andre framstillinger som måtte finnes på bakgrunn av det kildematerialet vi har i dag, men tolkninger er jo subjektive og noen steder, vedgår også forfatteren, er grunnlaget ganske tynt.<br />
<br />
Boka starter i 1241 på et sted på Island som heter Reykholt, der et reisefølge på omkring tretti mann som red på raggete, hardføre små hester ble tatt i mot av Snorre Sturlason. De så ham aldri mer igjen etter dette møtet for denne Snorre ble drept av kongens menn noe seinere, 23 september 1241, hjemme på Reykholt.<br />
Denne Snorre Sturlason hadde jo som vi alle vet, skrevet bl.a. sagaer om norske konger. Han hadde begynt med å skrive om sin helt, Olav den Hellige, eller Olav Haraldsson (993-1030) , som han het, og siden supplert verket med å skrive om dennes forgjengere og etterfølgere, fram til slaget på Ré (1177). Slik oppstå Snorres Kongesagaer.<br />
<br />
Forfatteren gjør et nummer av at Snorre og Olav hadde ganske parallelle livsløp og skjebner da med over 200 års mellomrom i tider der allianser, spill, svik, krig og vold var en viktig del av tilværelsen.<br />
<br />
Olav Haraldssons ettermæle ble veldig bra, mye takket være Snorre Sturlasons framstilling og ikke minst kirkens beslutning om å kanonisere ham etter hans død. Olav den helliges kapitel i Kongesagaene er meget sentralt i verket, både i plassering og ikke minst i størrelse. Det er han som er kongen over alle kongen. Ikke minst sørget han for at Norge ble kristnet, en prosess som jo startet med Håkon den Gode, fortsatte med Olav Tryggvason og ble altså fullbyrdet ved Olav den Hellige, i henhold til sagaen.<br />
<br />
Men var han slik? Skeie løfter hele skikkelsen og hans omgivelser, ja hele tidsepoken ut av sagaens og mytenes tåkelegging og framstiller ham mer naken som en mann av sin tid. Eller rettere som en mann av overklassen av sin tid, eller enda mer presist som en mann av krigerklassen av sin tid. Denne krigerklassen hadde jo definert seg et yrke i samfunnet ved å være de som forsvarte byer og landområder og enda høyere krigere som adelsmenn og konger.<br />
Mot hvem?<br />
Mot andre krigere, adelsmenn og konger som også skulle forsvare sine områder de mente de hadde rett på. Dette førte med seg at de også angrep hverandre vekselvis, noen vant og andre tapte.<br />
Det utviklet seg derved et spill som i en moderne realityserie, med allianser og svik. Svik blei sett på som en dårlig handling og lite ærefullt, men mange allianser var ad hoc og kortvarige slik at aktørene skiftet side hele tiden og førte til at vekslende sider i stridene fikk overtaket.<br />
Makt og rikdom førte nøye sammen, gaver og suksess på slagmarken var viktige for hvor mange mann du kunne samle rundt deg?<br />
Hvordan kunne du samle deg rikdom? Det kjappeste var nok å delta på et plyndringstokt, et vikingtokt eller et erobringstokt eller å sverge troskap til en rikmann, en konge med stor makt og mye rikdom. Lojaliteten fulgte vanligvis pengeposen, men om du hadde godt ry som hærfører kunne du også få samlet folk rundt deg som håpet på ny suksess og mer rikdom.<br />
<br />
Noen av disse krigerne drev "vekselbruk", dvs de drev jordbruk ved siden av gjerne ved hjelp av hjemmeværende familie og treller. Disse trellene var for øvrig en viktig del av økonomien og det ble fanget og solgt treller i massevis. Det største markedet i Nord-Europa var i Irland.<br />
<br />
Mange av disse krigerne var helprofesjonelle og var gjerne ute på tok lange tider om gangen.<br />
<br />
Boken beskriver hvordan "styre og stell" og maktbalanser preges av skiftende allianser, vennskap og svik, troskapsløfter og brud som overgår våre dager realityserier. Man satte faktisk troskap og inngåtte løfter ganske høyt, men de var oftest "ad hoc", inngått for en spesiell sak, nemlig å knuse den og den konkurrenten. For å kunne lykkes som konge eller jarl på den tiden så måtte en lykkes i dette spillet, i tillegg til å ha en mengde sølv og penger.<br />
<br />
Mye ab handlingen i boka er ikke lagt til Norge, men til England. Det kan skyldes at kildegrunnlaget der på øya er mye bedre enn tilsvarende i i Norge på 1000-tallet, slik at det en kan lese av historien der godt kan brukes til forståelse av historien og forholdene i Norge. England var faktisk mer lik på Norge i mange sammenhenger enn Frankrike var på begge disse landene. I både England og Norge brukte krigerklassen hester til å frakte seg fra sted til sted når de ikke unne reise med båt. men de gikk av gampene når de skulle slåss og fylket seg på et gunstig sted før kampen. I motsetning til i Frankrike der adelsmennene kjempet til hest. Dette hadde også innvirkning på hvordan feudalismen utviklet seg i de forskjellige landene.<br />
<br />
Hvitekrist ble en viktig faktor i disse maktkampene og ble brukt for hva den nye religionen var verdt.<br />
Ellers var styringsmetodene preget av maktutøvelse, vold, gaver og penger. Om herskerne hadde tatt imot kristendommen eller ikke hadde ingen betydning for hvilke metoder de brukte for å vinne fram.<br />
Seinere i middelalderen ble Gud og Kristus enda viktigere for å legitimere kongenes stilling og makt.<br />
<br />
Boka følger Olav Haraldsson fram til det siste slaget på Stiklestad der han gikk på et nederlag som bare måtte skje. Han hadde fått samla altfor små styrker til å vinne.<br />
Olav må gi tapt for en bondehær. mens den som virkelig styre showet i hele Nord-Europa var danskenes Knut den mektige (995-1035).<br />
<br />
Styrken ved boka ligger i at den klare å gi leseren et klart bilde av hvordan en gjeng mennesker klarer å gjøre seg til herskere over små og store landområder, hvordan de manøvrerer i et ureint farvann av følgere,venner og konkurrenter hvor de noen ganger anerkjenner naboen som sin "overkonge" og andre ganger når tiden er inne, rister ham av seg. <br />
<br />
Det går tydelig fram at dette er et spill for krigerklassen (eller adelen som de kan kalles) og hva resultatet ble av deres slåsskamper hadde ikke noe særlig å si for folket ellers, bortsett fra at det måtte fø på dem når de var i nærheten.<br />
<br />
Et spørsmål som kan reises er hvorfor ble det ikke folkeopprør . Det skjedde også noen ganger, men disse ble slått ned med hard hånd og brutale metoder.<br />
Et annet spørsmål er om ikke en større viten om hvordan kongemakta oppsto burde bidra til en endret holdning til kongedømme som styringsform i vår tid. Noen mener den fremdeles har sin berettigelse i dagens styringsverk, men tenker man etter så er det bare en levning fra en svunnen tid.<br />
<br />
Boka er den beste jeg har lest på lenge og får en rein "sekser".<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-87087893045835016022018-09-09T03:35:00.002-07:002018-10-19T00:21:58.542-07:00Sjakkgeniene - Atle Grønn og Hans Olav Lahlum<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-JHCUvVgSc70/W5TflPI6FjI/AAAAAAAAGss/QCjr7w0ASEwWJAsWbTqjcuXS37aNICa8gCLcBGAs/s1600/Sjakkgeniene%2B-%2BGronn%2BLahlum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1062" height="400" src="https://2.bp.blogspot.com/-JHCUvVgSc70/W5TflPI6FjI/AAAAAAAAGss/QCjr7w0ASEwWJAsWbTqjcuXS37aNICa8gCLcBGAs/s400/Sjakkgeniene%2B-%2BGronn%2BLahlum.jpg" width="265" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Sjakk</span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Utgitt 2018</span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Cappelen Damm</span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">429 sider</span></div>
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Lest: 06-08. august 2018</span></div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />
<br />
Det var flere grunner til å se fram mot at denne boka skulle komme ut. Den ville kunne bli et godt tilskudd til en ellers fremdeles ganske tynn katalog over sjakkbøker på norsk, den er skrevet av to forfattere med ekspertise på hvert sitt felt innenfor sjakkhistorien og som før vist seg å være gode fortellere!<br />
<br />
Oppgaven dem i mellom er løst slik, forenklet sagt at Grønn som er professor i russisk og som derfor har hatt tilgang til kilder som vi ikke har hatt på norsk eller engelsk eller andre språk har tatt seg av den biten, mens Lahlum, fremdeles forenklet sagt, har tatt seg av resten.<br />
Metodisk sett har de da hver for seg skrevet det de har kalt "førsteutkastet" til kapitlene i sine bolker så har de sammen redigert og formulert disse og laget en syntese og et produkt som de står last og brast sammen om. Leseren vil finne, ser ut til, noen biter Lahlum i Grønn sine bolker og noen biter Grønn i Lahlum sine bolker. Jeg trodde jeg skulle kunne identifisere hvilken forfatter som hadde vært på ferde i de forskjellige passasjer og jeg gjorde nok det også her og der, men jeg er langt fra sikker alle steder.<br />
"Forfatteren" er dermed, slik jeg ser det og tolker forordet, Grønn/Lahlum på samme måten som Jagger/Richards.<br />
<br />
Det må være vanskelig skrive ei bok om sjakk på norsk da språkmiljøet er så lite og sjakkmiljøet, om enn voksende, ser det ut til, også er lite. En bør dermed sikte bredt, så bredt at de også favner et potensielt leser-segment som ikke spiller eller spiller lite sjakk,og samtidig også gi noe igjen for oss som har vært igjennom sjakkhistorien og tilsvarende presentasjoner av disse 16 verdensmesterne en eller flere ganger før og som noen av oss, har eget bibliotek med sjakkbøker hjemme.<br />
<br />
Dette er altså historien om de 16 verdensmesterne som vi har hatt fra Steinitz til Carlsen, dvs de vi kaller de "klassiske" verdensmestrene. Disse 16 klassiske verdensmestrene tilhører et system av "arvefølge" (eller en kongerekke, som disse kalles i boka), der en for å bli verdensmester først måtte bli valgt ut, så måtte du skaffe penger til premiepotten og til slutt slå ut mesteren etter visse regler. Dette systemet ble endret av FIDE (verdenssjakkforbundet) etter siste krig slik at utvelgelsen av utfordrer ble gjort etter en turnering og premiefondet ble skaffet via sponsorer og andre, men fremdeles var det slik at mesteren måtte lås ut i en match.<br />
<br />
En tid ble det også utnevnt FIDE-verdensmestere fordi Garri Kasparov hadde kuppet tittelen og lagt en egen privat match om den slik som i "gamle dager".<br />
<br />
Vi får ta del i sjakkhistorien gjennom presentasjonen av de 16 verdensmestere og ytterligere korte beskrivelser av andre sentrale spillere fra kaféborda i Wien og Berlin sine røykfulle lokaler og noen ganger alkoholdunstende spillere, til det seriøse og strenge Sovjet, via "gærningen" Fischer til slutten på Sovjet-dominansen, til moderne tider, dataalderen med Anand og Carlsen. Det er drama, tjuvtriks, småjuks, yoghurtbegere som meldinger?, parapsykologer, paranoia og mye annet, også stor og underholdende sjakk ed glimrende prestasjoner. Dessverre er det gjerne slik at det er skandalene som pressen spanderer mest trykksverte på å beskrive og som de perifere leserne husker best. Liebhaberne husker nok kanskje de spesielt gode trekkene best.<br />
<br />
I denne gjennomgangen har forfatterne fått vise at til og med sjakkspillerne er forskjellige som mennesketyper, at spekteret nok er like variert som i den ikkespillende verden, ja, til og med Sovjetrusserne var ulike, svært ulike til og med. Forresten var de ikke alle sovjetrussere, de var latviere, ukrainere, armenere, estere (i postsjakk) og tar en med sterke spillere som er nevnt i boka blir denne listen enda lenger, alle med sovjet- foran på lik linje med russerne. Og alle var ikke kommunister, om noen var i den villfarelsen. Ei heller hadde de like dresser. :)<br />
Skal vi koke dette ned til et felles trekk ved alle sjakkspillere, må det være at de er alle interessert i sjakk og at de tåler å sitte lenge på stolen . Noe annet er det ikke.<br />
<br />
Foruten å være en skal vi si kort introduksjon til deler av sjakkhistorien, har nok også hensikten vært å bekjempe den noe stereotypiske oppfatning som finnes "der ute" om sjakkspilleren.<br />
<br />
Et annen effekt av denne så utmerkede boken er, håper jeg, at den fanger interesse hos både de som ikke vet noe særlig om sjakk og/eller sjakkhistorie. Boken fungerer etter mitt vett som en portal inn til en større og fantastisk verden. Til det er også litteraturhenvisningene bakerst i boka svært nyttige. .<br />
Et godt trekk av forfatterne. Riktignok og dessverre er en del titlene fra <span lang="ru" style="background-color: transparent; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 13.93px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; line-height: 22.28px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Физкультура и спорт -</span> "fizkultura i sport", et russiske forlag, ikke oversatt til engelsk.<br />
<br />
Boka er blitt omtrent nøyaktig slik jeg hadde forstilt med at den burde være, den er ispedd småhistorier og anekdoter og sitater som krydrer opp mellom de litt tørrere historiske beskrivelsene. Noen anekdoter og småhistorier har vi hørt både en og flere ganger før i diverse sammenhenger, men disse "lahlumismene" fører ikke til en for sterk kryddersmak, men heller til en fortreffelig rett.<br />
En annen tendes er i trekke inn norske forhold og de indre gemakker til Oslo Schakselskap enkelte ganger, vi kan kanskje kalle det en "grønnisme", men det er nok for å vise at Norge også er og har vært en del av det internasjonale sjakkmiljø, selv om spillestyrken her til lands inntil nylig ikke har vært veldig mye å skryte av.<br />
<br />
Det boken ikke er, og som forfatterne heller ikke har hatt intensjoner om å lage, er en sjakkhistorisk fagbok etter akademiske formkrav. Bl.a. finnes det ingen fotnoter, men de har altså lagt til en ganske fyldig litteraturliste delt i en generell del og en for hver verdensmester.<br />
<br />
En kan vel kalle boka en populærvitenskapelig historiefortelling om sjakk.<br />
<br />
Så lenge jeg har hatt kjennskap til sjakk har det vært diskutert hvem som er "Mesternes mester" i sjakk, Jo, vi vet hva amerikanerne mener, de vil nok rope ut "Fischer" til evig tid, om det da ikke dukker opp en ny amerikaner i VM-stolen, og nå vet vi også hvem herrene Grønn og Lahlum har holder som de beste. De har nemlig satt opp sine rangeringer på hver sin liste, og de er ikke identiske.<br />
<br />
Det er nok umulig å skrive den "perfekte" bok, fordi lesernes forkunnskaper , holdninger og meninger spriker for mye til det. Dessuten vil det alltid finnes noe å pirke i for leseren.<br />
<br />
Et av disse er det stadige bruken av "jødisk" i beskrivelsene av sjakkspillerne. Jo, mange av disse spillerne var enten jødiske eller hadde jødiske aner og forfatternes hensikt med å fremheve dette var nok å beskrive deres stilling i samfunnet og hvilke problemer de som jøder kunne ha fra tid til annen.<br />
<br />
Faren med dette er at det kan festne seg en forestilling om at jøder er spesielt gode i sjakk av etniske eller religiøse årsaker. Det er nok snarere sosiokulturelle årsaker til dette.<br />
<br />
Boka inneholder bare små porsjoner med praktisk sjakk, noen få diagrammer med så få og korte varianter at alle kan lese boka uten å ha med seg brett og brikker eller en PC. Disse er tatt med for å vise enkelte dramatiske "turning points" i sjakkhistorien.<br />
<br />
Begrepet "geni" er forfatterne selv ikke helt sikre på. De har definert dette bredt og har vel hold i det ved at alle disse 16 var "geniale" på sin måte.<br />
<br />
Det er blitt et fascinerende verk om 16 fascinerende verdensmestere og deres samtidige og samtid og kan anbefales til alle. Også til alle dem som enda ikke har kjøpt inn julegavene!<br />
<br />
Til slutt, som svar på et mulig kommende spørsmål om hvorfor jeg skulle anmelde en sjakkbok, så har jeg helt siden jeg ble klar over sjakk vært en ivrig sjakkbokleser og sjakkboksamler uten at det riktig har ført til de store sjakklige prestasjoner, bortsett fra da en norgesmestertittel i fjernsjakk og deltakelse i en kandidatturnering som skulle kvalifisere til en VM-finale fjernsjakk.<br />
Jeg er fra i sommer leder av "Norges Fjernsjakkforbund. (Fjernsjakk.no)<br />
<br />
Treningskast: en sekser! - 6 -<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-6995364270525493412018-08-25T03:53:00.001-07:002018-08-25T04:04:24.142-07:00Isbjørngåten - Hans Olav Lahlum<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-2Z6rO2cj0dM/W3_RJmYMChI/AAAAAAAAGsg/_pF08-2L_hIM6gFeysPsWgMUI5w5iGTEwCLcBGAs/s1600/Isbj%25C3%25B8rng%25C3%25A5ten%2B-%2BLahlum.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1027" height="400" src="https://2.bp.blogspot.com/-2Z6rO2cj0dM/W3_RJmYMChI/AAAAAAAAGsg/_pF08-2L_hIM6gFeysPsWgMUI5w5iGTEwCLcBGAs/s400/Isbj%25C3%25B8rng%25C3%25A5ten%2B-%2BLahlum.jpg" width="256" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Krim</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Utgitt 2018</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Cappelen Damm</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"></span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">350 sider</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Lest: 22-24. august 2018</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><br /></span>
<span style="background-color: transparent; color: black; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">For å starte med en konklusjon: </span><br />
<span style="background-color: transparent; color: black; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Åttende bok i den kriminalistiske historien, eller sikkert rettere sagt den historiske kriminalromanen med K2 og Patricia føyer seg godt inn i denne rekken og er minst like bra skrevet, interessant og utfordrende for leseren som de foregående.</span><br />
<span style="color: black;"><span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><br /></span>
<span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Lahlum selv nevner i etterordet forskjeller de forgjengerne på noen vesentlige punkter. At forfatteren har foretatt en viss blodfortynning i romanen er et av dem. Isbjørngåten er den minst "våte" på det punktet av disse romanene. Et annet punkt er metodikken, det punktet for jeg ta seinere i anmeldelsen.</span></span><br />
<span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-family: "quot"; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><span style="color: black;"></span><br /></span>
<span style="color: black; font-family: "quot";">Året er 1973 det er fredag 18.mai på ettermiddagen og en 16-åring forsvinner. Det vekker litt forbauselse hos vår venn K2, førstebetjent Kolbjørn Kristiansen at det er han som blir satt på en slik sak, en nesten ikke sak da det helst forventes at ungdommen dukker opp heilt av seg selv.</span><br />
<span style="font-family: "quot";"><span style="background-color: transparent; color: black; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Men det viser seg at han ikke gjør det og det viser seg også at mora hans hadde vært elskerinne til og fått denne gutten med en på flere måter stor skipsreder. Dette måtte behandles diskret og K2 var rette mannen mente sjefen.</span></span><br />
<span style="font-family: "quot";"><span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><span style="color: black;"></span><br /></span></span>
<span style="font-family: "quot";"><span style="background-color: transparent; color: black; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Denne rederen, Bjørn Christopher Fabricius, også kalt Isbjørnen, hadde mistet sin eldste sønn for 40 år siden da denne blei kidnappet og aldri kom til rette. I forbindelsen med etterforskningen av forsvinningsnummeret til yngesønnen fatter K2 stor interesse for denne kidnappingen fra 1933, både fordi han aner det kan være en sammenheng og fordi slike gåter pirrer ham intellektuelt. </span></span><br />
<span style="font-family: "quot";"><span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><span style="color: black;"></span><br /></span></span>
<span style="color: black; font-family: "quot";">Etterforskningen dreier seg mest rundt Isbjørnens livsløp og denne setter opp ei liste over gamle uvenner og mulig gjerningsmenn eller kvinner. Sju personer knyttet til fem episoder og tilhørende årstall. En metodikk man kan kjenne igjen i sjakkens verden. Man setter opp ei liste med kandidattrekk og analyserer deres muligheter og begrensninger så langt og godt en kan før en foretar er valg. Forskjellen er jo at i sjakk bør man ta stillingen slik den er og analysere framover, i krim blir det bakover!. </span><br />
<span style="color: black; font-family: "quot";">Lahlum styrer fortellingen med stram hånd og slipper ut nye opplysninger og saker på riktig tidspunkt for å holde leserens interesse fanget. Han bruker også knep hentet fra sjakken som "decoy" for å lure leseren ut av banen og inn i pølseboden. Vi kan vel si at det forekommer både "offer", "lavering" og "attraction" for å nevne noen sjakkteoretiske begrep. </span><br />
<span style="font-family: "quot";"><span style="color: black;"></span><br /></span>
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";">I sjakken er det jo en anbefalt metode å sette opp kandidattrekk</span><span style="font-family: "quot";"> som utgangspunkt for analysen, men det hender jo at listen over disse blir for kort og at det ligger en "lysende sti" fram mot løsningen/vinsten som spilleren ikke ser. Vi har jo sett, til og med i Magnus Carlsen sine partier at komputeren finner denne stien og varsler seieren, men det gjør ikke spillerne. </span></span><br />
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";"><br /></span></span>
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";">Siden dette er krim, og i krim er spenningen og undringen et viktig element , så skal jeg ikke røpe noe om hvem "skurken" er, ei heller noe mer om handlingsforløpet.</span></span><br />
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";"><br /></span></span>
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";">Det er altså som før nevnt ei typisk Lahlum-krim. Den minner jo sterkt om Agathe Christie på flere måter. Her er det riksmannsboliger, penger, fine biler, kompliserte familieforhold og butlere. </span></span><br />
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";">Butlere skaper jo alltid en ekstra spenning: </span></span><br />
<span style="font-family: "quot";">Var<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";"> det virkelig butleren som gjorde det? :)</span></span></span><br />
<div style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: black; font-family: Times New Roman; font-size: 16px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
<span style="color: black; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;"><span style="font-family: "quot"; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; margin-right: 0px; margin-top: 0px;">Men det handler også om mennesker som fortjent eller mest ufortjent har kommet vanskeligheter.</span></span></div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />
Jeg tror dog ikke at Agathe Christie deler Hans Olav Lahlums politiske syn. Vi som vet litt mer om forfatteren enn at han skriver krim, vet hvor han står politisk, men det finnes ikke noe tydelige spor etter dette i boka, hvis en da ikke skal dra fram den tanke at en politiker på høyresida neppe ville stille spørsmål om redernes rederlige eller urederlige intensjoner under krigene. Ofret man mannskap og skip for en rask profitt? Han trekker også fram fattigfolks elendige kår i tider med arbeidsløshet og nød.<br />
<br />
En typisk Lahlum-signatur kan vel også sies å være en sparsommelig bruk av person- og miljøbeskrivelser. En sjakkspiller bryr seg vanligvis *) ikke om hvordan brikkene sine ser ut i detalj, bare han kan skille dem fra hverandre. På samme måte med personene i romanene. Disse personene er først og fremst brikker i et intellektuelt spill, en gåte, et problem eller flere som skal løses. Da er det viktig at vi kan skjelne mellom aktørene, men vi trenger jo egentlig ikke vite noe mer om dem.<br />
Det noe vaklende forholdet, om vi kan kalle det forhold, mellom K2 og Patricia blir også beskrevet nøkternt og minimalistisk, det går helst på nærkontakt av en eller annen grad mellom kinnene deres.<br />
*) Bortsett fra Bobby Fischer og kanskje noen andre...)<br />
<br />
Men beskrivelsene av "tidsånden" på syttitallet, knappe som de er, henfører likevel oss som har opplevd den, i en slags drømmende nostalgi; det var tider det!<br />
<br />
Jeg har vært inne på det før, men mye av opplevelsene ved litteraturen skapes i hodet på leseren og ikke av forfatteren. Forfatteren skaper rammene, betingelsene,handlingene og skurken, men det er ofte leseren som lager detaljer og fargelegger. Dette er selvfølgelig avhengig hvor detaljert forfatteren beskriver det, Lahlum overlater mye til leseren. Ikke klokkeslett og datoer, handlingsforløp, spor og villspor og sånt som er essensielle for handling og oppklaring. Her er han nøye og presis.<br />
<br />
Nåtida i romanen er altså i 1973 i en særs interessant epoke, når det gjelder samfunnsutvikling og politikk. Dette bakgrunnsteppe aner vi vagt gjennom referater som står i avisene vis-a-vis avisnotater fra saken K2 etterforsker. Vi hører om Watergate selvfølgelig og om Crotale-saken, en sak om aluminiumskvoter og rakettinnkjøp, som jeg nesten hadde glømt og som nesten felte Korvald-regjeringen.<br />
<br />
Politikk er ingen åpenbar faktor i romanen, men Isbjørnens handlinger og beslutninger under de to verdenskrigene er et tema.<br />
<br />
Romanen er i hovedsak en "jeg" roman, der stemmen er fortellerens, K2 sin, men underveis legger forfatteren inn andre stemmer, stemmer fra Isbjørnen og hans motstandere der det bygges opp et ganske varierende og av motstanderne ugunstig bilde av denne Isbjørnen. Men hvordan var han, egentlig?<br />
<br />
<br />
Dette og svar på andre undringer, blir avdekket litt etter litt som en skreller en løk, men i motsetning til løken så finner man en substans en løsning innerst inne!<br />
<br />
Det siste spørsmålet leseren undrer seg over er jo hvordan det går med K2 og Patricia, men da må du nok lese denne boka, og sannsynligvis også flere K2-romaner som forfatteren ikke har motsatt seg å skrive om det er interesse for det og han har flere idéer.<br />
<br />
Det slo meg tidlig at denne boka var et sjakkspill, et interessant parti som etter mye godt spill fører til løsning og seier. Men dette er ikke noen sjakkroman, det er en klassisk krimroman og om ordet sjakk nevnes i teksten, det husker jeg faktisk ikke, så er det bare en digresjon.<br />
<br />
Kanskje det bare er bra om leseren ikke kan sjakk i det heile tatt, for da kan han konsentrere seg om teksten og om handlingen og ikke bli forstyrret av slike assosiasjoner som denne anmelderen!<br />
<br />
Boka anbefales.<br />
<br />
<b>Terningkast 5</b><br />
<b></b><br />
PS1<br />
Jeg ser i etterkant at Hans Olav har fått 6ere for boka og det syns jeg han fortjener, men undertegnede anmelder er veldig gjerrig på sine seksere. På samme måte som enkelte hoppdommere er redd for å gi 20 til et stilreint hopp.<br />
<br />
PS2<br />
Det kan ikke utelukkes at mine egne "bilder" av boka som et sjakkspill kan være skapt av det faktum at Lahlum i tillegg til å være forfatter, historiker og politiker også er sjakkspiller, sjakkdommer, sjakkturneringsorganisator, sjakk-kommentator og sjakkhistoriker.<br />
Han blir for øvrig snart også sjakkbokforfatter, det kommer et verk fra hans og Atle Grønns hånd om et par uker. Anmeldes i min blogg når jeg har fått lest den.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";"><b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br /></span></span>
<span style="color: black;"><span style="font-family: "quot";"><br /></span></span>
<br />
<span style="font-family: "quot";"><span style="color: black;"><span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><br /></span>
<span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><br /></span></span></span><span style="font-family: "quot";"><span style="color: #006000;">
<span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><br /></span></span></span>
<span style="background-color: transparent; display: inline; float: none; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"><br /></span>
<br />
<span style="font-family: "quot";"></span><span style="color: #004000;"></span><span style="font-family: "quot";"></span><span style="color: #b06400;"></span><span style="font-family: "quot";"></span><span style="color: #006000;"></span><br style="-webkit-text-stroke-width: 0px; background-color: transparent; color: #222222; font-family: Georgia,Utopia,&quot; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; orphans: 2; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;" />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span><b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-60118562840980941772018-08-13T04:34:00.002-07:002018-08-13T05:11:27.889-07:00Codex - Tom Egeland<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-uhE-C_zGwKQ/W3FIhcz5VVI/AAAAAAAAGsU/WkBcwZbWXb88e6BQ7u3d0QYl92plat8MwCLcBGAs/s1600/Egeland%2B%2B-%2BCodex.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1035" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/-uhE-C_zGwKQ/W3FIhcz5VVI/AAAAAAAAGsU/WkBcwZbWXb88e6BQ7u3d0QYl92plat8MwCLcBGAs/s400/Egeland%2B%2B-%2BCodex.jpg" width="257" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Krim</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Utgitt 2018</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Capitana Forlag</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">479 sider</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
</span>
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Lest: 10-12. august 2018</span><br />
<br />
Jeg kunne ha brukt samme innledningen til "Codex" som til Tom Egelands forrige bok i Bjørn Beltø-serien, "Lasaruseffekten", den er nemlig kokt sammen med de samme ingredienser i gryta. Gamle dokumenter, ekte som uekte, genuine som oppdiktede kirker og andre historiske steder, personer som har levd og er mer eller mindre kjente historisk sett, personer som er skapt av forfatterens fantasi.<br />
<br />
Denne gang er det "Codex Christi" som er sentralt i handlingen. "Codex Christi" blir funnet sammen med en viss tornekrone i graven til en viss pave, Lucas, i den 2000 år gamle Ostias-basilikaen, som var nyoppdaget etter at noen endelig hadde tydet et "chiffer". Her kommer også vår helt, Bjørn Beltø (BB) inn i bildet. Han er nemlig tilkalt som internasjonal observatør til utgravingene av denne basilikaen som nettopp er påbegynt. BB er den samme som før, like bleik og med det samme ikke-så-veldig-godt-drag-på-damene som i de foregående bøkene.<br />
<br />
Codexen og tornekrona, ekte eller ikke, vekker stor internasjonal oppmerksomhet fra mange hold, fra skurker av ymse slag og også fra mer ærlige folk. Både motivene til å bemektige seg disse historiske gjenstandene og de personene og gruppene som ønsker dem i sin besittelse er av ulike slag.<br />
De gamle traverne, Vatikanet og diverse katolske organisasjoner, samlere, muslimer, satanister, historikere og arkeologer som varierende moral er inne på scenen. I bakgrunnen lusker, som alltid CIA.<br />
<br />
To arkeologer dør brått, BB blir forvirret, men prøver å nøste opp. Folk vet mer enn i vil ut med og han får også beskjed fra sine overordnede om å slutte å forfølge sporene etter Codex og tornekronen som selvfølgelig er blitt stjålet underveis.<br />
<br />
Et rituelt drap i Roma 1944 flettes også inn i handlingen og har en viss relevans til hovedhandlingen.<br />
En dame kommer også inn "fra venstre" og det blir en god del mer gymnastiske øvelser i senga for BB enn det vi er vant med fra tidligere og det ser jo lovende ut.<br />
<br />
Og hvordan ender det så med dama og kronen og kodeksen, nei det røper jeg ikke!<br />
Når jeg leser krim, kunne jeg nok ha plukket ut "skurken" både her og der ganske tidlig ved å bruke tillært erfaring og kunnskap om hvilke teknikker forfatterne bruker for å føre oss lesere på villspor, men jeg har latt det være i det siste fordi jeg syns det er mer underholdende å sitte på ryggen på helten, på han som skal løse gåten for å befinne meg på samme stadium i stedet for noen skritt foran<br />
fordi jeg ha drevet med en smule elimineringsarbeid.<br />
Derfor ble jeg med på de samme fintene som BB gikk på og endte opp med en overraskende slutt.<br />
<br />
Boka gikk raskt unna, det skyldes både måten Tom Egeland skriver på lett og ledig og drivende slik at en nesten ikke kan vente på å snu sida, og det at boka er delt opp med vekslende innhold i ganske korte kapitler.<br />
Vi kan selvsagt ikke og skal heller ikke sammenligne Egeland med Gabriel García Márquez eller Jorge Luis Borges når det gjelder språkføring, det er ikke språkblomster som er poenget med denne boka, det er spenning, mysterier og underholdning.<br />
<br />
Et viktig tema i boka er jo denne kodeksen eller Codex Christi. En "codex" er en tekstsamling, kan være en lovsamling eller et manuskript som er satt sammen av blad og altså ikke en tekstrull. Vi kjenner det bl.a. i "Codex Calixtinus", Santiago-pilegrimenes gamle "håndbok". Det spesielle med denne kodeksen er at man mener den er skrevet at selveste St.Peter og at den spenner bein under Paulus sin autoritet. Det var jo Paulus som tok grep og styring over kristendommen i dens første år. Han omskapte Jesus fra å være en jødisk opprører til å bli en guddom, en guddom med et mye mildere budskap enn det opprinnelige, mente de som hevdet å ha kunnskap om Codex Christi.<br />
Det er klart at ikke alle var like interessert i at et slikt budskap skulle komme ut og vise seg å være ekte!<br />
<br />
BB er hovedpersonen og er bokens "jeg", det samme er denne dama, Hannah når hun forteller sin "historie", den står i kursiv. Sidehistoriene fortelles i 3. person. Dessuten dukker det stadig opp en kort kryptert feltrapport fra en som overvåker BB til en vaktkommandør i Riyadh, som viser hva denne overvåkeren vet til en hver tid om BBs bevegelser og framdriften i hans undersøkelser og graving i dette mysteriet.<br />
<br />
Disse grepene skaper et større spenn i fortellingen og avveksling for leseren og unngår at han blir sliten underveis.<br />
<br />
Det som gjør Tom Egeland spesielt interessant som krimforfatter er nettopp dette at han forsker i gamle dokumenter og historiske gjenstander og kommer med nye sammenhenger.<br />
Dette er en roman, ja, og mye er oppdiktet, så absolutt og teoriene som dukker står seg vel neppe i vitenskapelig sammenheng, men det er morsom og interessant lesning, og lesere som er over middels interessert i temaene kan jo lese videre på egen hånd i de referte verkene.<br />
For at leseren ikke skal sitte igjen med gapende munn og lure på hva som er fakta og hva som er "løgn og forbannet dikt", har forfatteren satt sammen en faktadel som gir oppklaring i dette.<br />
<br />
Denne gir en nok enkelte inspirasjon til visere lesning<br />
<br />
En anmeldelse av ei bok skal liksom ha med noe om personer, beskrivelse og utvikling, ser det ut til.<br />
Det finnes etter det jeg kan se ikke noen særlig personutvikling hos BB, og personbeskrivelsene ellers er ganske skjematiske og noe klisjéaktige, dog med noen morsomme sammenligninger mellom dyr og mennesker. Men jeg kan ikke se at det har noen annen enn litteraturvitenskapelig interesse, det betyr ikke noe særlig for framdriften av historien at den eventuelle føflekken den dama hadde på ryggen ikke er nevnt i boka!<br />
Jeg tror også at BB er akkurat slik vi kjenner ham og det er vel få av oss som vi ha en radikal personlighetsutvikling.<br />
<br />
Skjønt utvikling, Egeland har truet med at dette er siste boka om BB, den kilden til Tom er tom.<br />
Vel, vi kan da be og håpe.....<br />
I alle fall får vi se fram til neste bok, uansett, for dette er god underholdning.<br />
<br />
Trass i at Egeland i denne boka svømmer i samme vannet som før og følger en gammel suksessoppskrift uten å tilsette nye og overraskende ingredienser, så smaker denne litterære retten rett så bra.<br />
<br />
Til sist skal det nevnes at forfatterens behandling av Paulus og dennes påvirkning av kristendommens utvikling har vakt visse reaksjoner i kristne miljøer. "Det kan ikke bevises at Paulus ikke møtte Jesus" , hevder en av dem.<br />
Vel.<br />
En annen ting leseren kan få ut av boka er at en vil tenke på hvilket våpen religion har vært i hendene på makthaverne og andre som vil manipulere folk.<br />
<br />
Terningkast 5<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-31461643994030635292018-07-25T02:58:00.001-07:002018-07-25T06:44:34.541-07:00Åttenderaden - Arne Danielsen<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-2FO0L5el1eQ/W1eei9dQDWI/AAAAAAAAGsI/_mV19XDdv4Ak440wPmLsqEaE9zaE5JO5QCLcBGAs/s1600/%25C3%2585ttenderaden.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1019" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-2FO0L5el1eQ/W1eei9dQDWI/AAAAAAAAGsI/_mV19XDdv4Ak440wPmLsqEaE9zaE5JO5QCLcBGAs/s400/%25C3%2585ttenderaden.jpg" width="253" /></a></div>
<br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">Oppvekstroman - "Sjakkroman"</span><br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">
Utgitt 2002</span><br />
Cappelen<br />
<span style="background-color: transparent; color: #222222; display: inline; float: none; font-family: "georgia" , "utopia" , "palatino linotype" , "palatino" , serif; font-size: 15.4px; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;">272 sider</span><br />
<br />
Lest 20.-24.juli 2018<br />
<br />
Boka hadde jeg jo hørt om, men aldri fått meg til å kjøpe eller lese den før jeg plutselig snubla borti forfatteren - Arne Danielsen - sammen med en felles bekjent under NM i sjakk i Sarpsborg, der jeg for øvrig ikke spilte, men deltok på årsmøtet og lot meg velge til Leder av Norges Fjernsjakkforbund.<br />
<br />
Tilfellet ville at han hadde et eller flere ex. av boka i sin taske eller var det ryggsekk?, og jeg fikk kjøpt den inkludert signatur og satte meg så til å lese da jeg omsider kom heim.<br />
<br />
Det er ei ganske lettbeint bok om en gutt fra arbeiderklassen, bosatt på Oslos østkant, og vennene hans som vi følger gjennom barneskole, ungdomsskole og videre til de vel er rundt de 18. Oppvekstmiljøet må vel kanskje sies å være ganske normalt for arbeiderklasseunger, de hadde litt forskjellig type "hjemmemiljø" med innslag av hardt arbeid, fyll, arbeidsløshet, kummerlige boforhold, streiker, dårlig råd, tvil og håp.<br />
<br />
I gjengen ble hovedpersonen først kalt "Herold" etter et merke på en hjemmekomponert sykkel, seinere ble han yil "Ernst" etter Ernesto Guevara de la Serna, men det henspilte også på uttrykket "System Ernst", om det som gikk galt.<br />
<br />
I gjengen rundt Herold og i østkantmiljøet ellers var det stor sjakkinteresse og det blei snakka mye om sjakkens mestere som Steinitz, Lasker, Nimzowitch, Botvinnik, Aljekhin og ikke minst de nyere heltene Larsen, Spassky, Petrosian og Fischer. Visse postulater og læresetninger fra sjakken ble også brukt som rettledende i dagliglivet ellers.<br />
<br />
Bl.a. så kritiserte man starten på den Cubanske revolusjonen og overfarten med Grandma som rein eventyrpolitikk, slik som det ofte kan være å vase rundt med dama i begynnelsen av spillet i stedet for å utvikle brikkene. Castro og "Che" og gjengen lykkedes bare fordi Batista var en enda dårligere sjakkspiller! <br />
<br />
Det går vel tydelig ut av boka hvor den politiske sympatien til protagonisten og hans omgangskrets ligger, men noe klart politisk engasjement synes ikke å spore,<br />
<br />
Tone. Hun var en barndomsvenninne av Herold, hun ble ettervært som han fikk øynene opp for henne en slags dragning, en "drømmedame" et ikon. Men som "Blyge Harry" av Stavangerensemblet var han "altfor seine te smi" , heile prosjektet later til å bli et system Ernst.<br />
<br />
Han får seg jo noen damebekjentskap etter hvert, noen havner i senga noen utenfor, men "The Vision of Johanna" eh. Tone slipper ham ikke.<br />
<br />
Miljøskildringene virker ekte og det snakkes etter det jeg, en vestlending, forstår en østkant-, skal vi si -dialekt, en sosiolekt eller "slang".<br />
Skriftbildet for den samme vestlending var i begynnelsen ganske uvant og jeg lurte på hva språk det var, slik som "boruhena?" - jeg mener å kunne identifisere ganske mange språk ut fra skriftbildene, men ikke her!<br />
Men så kom jeg på å lese disse dialogene høyt, og da kom budskapet fram, på "årntli".<br />
<br />
Dialogene er ellers preget av pubertet og ungdomssnakk. Pikk og pule, røke bønner og drikke øll går igjen og språket kanskje litt meir uvørent enn det jeg var vant med fra den tida, men jeg er tross alt 5 år eldre enn forfatteren.<br />
<br />
"Ernst" er fortelleren, men om fortelleren også er forfatteren selv, det vet jeg ikke helt. Personene i romanen skal være hentet fra hans omgangskrets så vidt jeg forstår og flere av figurene fra Oslo Schackselskap skal være lett gjenkjennelige i boka selv om de er gitt andre navn.<br />
<br />
Guttene følger godt med i hva som skjer i sjakkverdenen. Fischer moser både Larsen og Tajmanov 6-0 og slår så Petrosian i kandidatmatchen.<br />
Her gjør forfatteren et interessant og originalt(?!) trekk , han lar guttene smelte sjakken sammen med en annen lidenskap,musikken og særlig Led Zeppelin. De finner på å sette sammen sanger og tekster av Zep til hvert av de 9 partiene i matchen mellom Fischer og Petrosian (6,5-2,5) og ender opp, naturlig nok med 9. parti og Stairways to Heaven!<br />
<br />
Romanen viser også til de store kulturforskjeller det var i OSS - Oslo<span style="background-color: transparent; border-collapse: collapse; border-spacing: 0px 0px; color: #666666; display: inline; float: none; font-family: "arial" , "helvetica" , sans-serif; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: 400; letter-spacing: normal; list-style: none; text-align: left; text-decoration: none; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; word-spacing: 0px;"> Schakselskap og Sporveisarbeidernes sjakklubb, det den første var preget av "ukultur mens den andre av solidaritet og medmenneskelighet.</span><br />
<br />
Mot slutten av romanen havner Ernst, som deltaker NSUs på nordisk sporveissjakkunions mesterskap i Reykjavik, i et land hvor det neppe finnes "skjenekøyretøy", men like fullt Nordisk skulle det arrangeres, det tolvte i rekken.<br />
<br />
Og tilfeldigvis, tror du ikke at de herrer Fischer og Spassky skulle spille der samtidig, med alle de viderverdigheter vi vet det innebar. Spennende ble det også å se om Bobby, Boris og Ernst tumlet borti hverandre.<br />
<br />
Det er ikke så mye å se om stil og struktur, det er ikke noen komplisert sak, ingen eksperimentell roman, den er lett å lese og lett å forstå og for en som er nesten på samme alder blir det også en fin mimrestund.<br />
<br />
Romanen er også til tider morsom, med vittige replikker og "vendinger" og til slutt blir det spennende, man blir engasjert og lurer på hvordan det går med "kameraten" vår.<br />
<br />
Dessuten vil romanen også forhåpentlig åpne en dør inn i til sjakkens forunderlige verden og også vise at sjakk ikke bare er for én type mennesker, de spesielle, som noen mener, men for alle uansett sosial plassering og personlighetstype.<br />
<br />
Helt i slutten får han en sjanse til revansje mot sin hovedfiende "Døden" noe som kan føre til et glimt av håp....<br />
<br />
Det er ikke ofte man får fornøyelsen av å lese en sjakkroman/novelle. Fernando Arrabals "La Torre herida por el Rayo" er en av dem, dessuten Stefan Zweigs "Sjakknovelle" og Kurt Vonneguts mer morbide short story "All the Kings Horses" og Eivind Riis Hauges "Sjakkspillere" -tre noveller, er de jeg kommer på. <br />
I en slags svermerisk eufori var jeg på nippet til å gi denne boka en femmer, men etter en samlet vurdering er nok fireren mest korrekt.<br />
Det betyr at den absolutt er lesbar, underholdende og kan anbefales.<br />
<br />
Terningkast : 4<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-39011851424034133332017-10-14T07:22:00.000-07:002017-10-14T14:56:34.138-07:00Opprinnelse - Dan Brown<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-Ocew5Jo-27M/WeHkJOF4DZI/AAAAAAAAGng/6syJJ04rwEAcwEFA50bjvQK9X5S0PKEGgCLcBGAs/s1600/Brown%2B-%2BOpprinnelse.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1050" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-Ocew5Jo-27M/WeHkJOF4DZI/AAAAAAAAGng/6syJJ04rwEAcwEFA50bjvQK9X5S0PKEGgCLcBGAs/s400/Brown%2B-%2BOpprinnelse.jpg" width="261" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
Thriller <br />
Utgitt 2017<br />
Bazar<br />
494 sider<br />
Originalens tittel er ikke så originalt: "Origin". Boka er oversatt av Kjell Jørgen Holbye.<br />
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />
Lest: 08.- 11. oktober 2017<br />
<div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike><br /></strike> Robert Langdon er tilbake. Vi lesere, i alle fall mange av oss syns det er en betryggelse med helter vi kjenner, eller vi syns vi kjenner. Vi får jo i de fleste thrillere bare servert brokker av heltene våre.<br />
Men likevel, vi gleder oss som regel til å møte dem igjen.<br />
<br />
Med reint griseflaks eller en evne til å se inn i framtida har Dan Brown truffet blink, rein innertier, når det gjelder valg av kulisser. Et Spania i spenning!<br />
Vi møter en geskjeftig kronprins, en skummel biskop, Valdespino og hans muslimske og en jødiske kolleger. I tillegg en museumsdirektør Ambra Vidal i Guggenheim-muséet,Bilbao som roter seg bort i kronprisen, Edmond Kirsch, en tidligere elev av Langdon, en smart nerd og it-gründer som mener å ha funnet ut hvordan verden ble til og enda verre, hvordan det hele ender....<br />
Nevnes skal også Winston, Edmond sin assistent , en slags moderne etterkommer av den sjølrådige HAL 9000 ("2001, en rom-odyssé"), som leder Langdon &Co gjennom flokene. Denne "Co" er for øvrig den selvsamme Ambra, museumsdirektøren, som havner i lag med Langdon, på flukt fra sin prins.<br />
En gammel marineoffiser med en tatovering fra Franco-tiden, en mystisk katolsk dissentermenighet, mordere og politi er også viktige ingredienser i denne retten.<br />
<br />
Brown konstaterer i begynnelsen av boken at alle referanser til kunstverk, arkitektur, steder, vitenskap og religiøse organisasjoner er hentet fra virkeligheten. Det er jo betryggende og kan gi inspirasjon til videre lesning.<br />
<br />
Kronprinsen heter i virkeligheten ikke Julián, men Felipe og denne er jo nå blitt konge etter at faren abdiserte fordi han bla. nok heller ville dra på storviltjakt i Afrika enn å fungere som konge. Kongen i boka er for øvrig svært syk og nær døden og bærer på en stor hemmelighet som han vil la slippe ut av døren. <br />
<br />
Som i andre gode thrillere som finnes det hemmeligheter og historier på flere nivå, men hovcdlinjen i boka er: Edmond Kirsch har funnet et bevis på at verden blei skapt uten Gud og han har satt fram en direkte trussel om å avsløre dette i et møte med de tre før nevnte vise menn (Valdespino & Co) i det berømte klosteret oppe i Montserrat-fjellene ikke langt fra Barcelona.<br />
<br />
Dette er det noen som ikke liker, og så er spillet i gang. <br />
Det eskalerer når Edmond Kirsch virkelig gjør alvor av trusselen og setter i gang en direktesendt og streamet presentasjon som skal avsløre hva han har funnet ut og kan føre bevis for.<br />
<br />
Som vanlig fører det til at vår helt Robert Langdon, like vanlig ledsaget av en tiltrekkende kvinne,denne gang altså Ambra, reiser på en skal vi si, odyssé og besøker en rekke severdigheter, særlig i Barcelona, for å nøste opp i mysteriet og finne ut hva det var Kirsch hadde oppdaget.<br />
<br />
Hele tiden med noen i hælene.<br />
<br />
Dette er jo en velkjent Dan Brown-oppskrift som har fått enkelte anmeldere til å vise fram den sure delen av seg selv, men for meg funker det konseptet fremdeles og han klarer å få fram spenning og pirre min nysgjerrighet både på hva som skjer videre i boka og også på fakta som presenteres underveis.<br />
<br />
Jeg har jo nå begynt å drømme om å komme meg opp på taket på Casa Milà eller La Pedrera (steinbruddet) som det også kalles, for der å se disse hjelmene som Dan Brown sier var inspirasjonen til soldatenes hjelmer i Star Wars! <br />
Disse ses jo ikke fra bakken.<br />
<br />
Hva så med karakterene, med personene? "Flate", blinker det fra avissidene og nettstedene, men dette begrepet er nå blitt så forflatet av anmelderne selv at en har lyst til å slå til det med en hard backhand tilbake over nettet i en utagbar retur. Her skal jeg ikke snakke mer om å havne på tribunen i feil sportsgren.<br />
<br />
Jo visst, karakterene er "flate" i den grad vi ikke får presentert heile mennesker og ei heller utvikler de seg noe særlig, ikke får vi vite fargen på tapetene, som en anmelder dro fram under anmeldelse av en annen bok, men derimot får vi en fin opplevelse av Gaudís hovedverker, om hvordan naturen på sin måte har grepet direkte inn i hans arkitektoniske kunstverker, som Casa Milà og Sagrada Familia.<br />
Ei slik bok er ikke avhengig av om de er flate eller ikke, den fungerer godt uten. <br />
<br />
Hvordan går det så til slutt? Er alt dette oppstått uten Guds hender, eller uten en eventuell annen gud? Har vitenskapens lover virkelig ordnet alt sjøl og hvordan vil det heile ende i framtida?<br />
Hvem er denne mystiske monte@iglesia.es? <br />
Og hvem er så skurken?<br />
Butleren?<br />
Det røper jeg selvfølgelig ikke!<br />
<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/--HD-MsyknQM/WeIQfP5T1zI/AAAAAAAAGn0/TJT0eAyYwXMZYaTEqJYwcK8n1w-6vm5DACLcBGAs/s1600/IMG_3907.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="901" data-original-width="1600" height="356" src="https://3.bp.blogspot.com/--HD-MsyknQM/WeIQfP5T1zI/AAAAAAAAGn0/TJT0eAyYwXMZYaTEqJYwcK8n1w-6vm5DACLcBGAs/s640/IMG_3907.JPG" width="640" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
Fra epilogen:<br />
"Lysstråler i forskjellige farger - rødt, gull, lilla - strømmet inn gjennom blyglassvinduene og satte bygningens tette skog av søyler i brann".<br />
(Bildet innenfra "La sagrada familia" er for øvrig tatt av meg)<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
Jeg har underveis forsøkt å komme fram til denne terningen, da. Det er naturlig å sammenligne med en annen forfatter som skriver i samme delsjanger, Tom Egeland og hans siste roman "Lazaruseffekten" som fikk en 5-er av meg.<br />
Jeg syns ikke denne er like bra, mer oppjaget og heseblesende liksom. Når det gjelder grunnarbeid og faktakunnskap så virker begge like solide, selv om jeg må innrømme at jeg bare har sjekket noe, ikke alt! Etter å ha lest alle Dan Brown sine bøker sitter jeg med en innsneken følelse av masseproduksjon, at alt han skriver er tema med variasjoner, liksom. En følelse, som jeg dog ikke kan gjøre til noe mer. <br />
<br />
Tross dette, intrigene, spenningen, framstillingen og den samling fakta som presenteres er nok til å gi en positiv karakter.<br />
<br />
Terningkast 4.<br />
<br />
***<br />
Forresten , viste du at "HAL 9000" fikk sitt navn ved å ta bokstavene som lå foran i alfabetet i forhold til de som blir til IBM?<br />
Ikke jeg heller.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<strike><br /></strike><b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup></div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-10390696478473603852017-10-02T05:41:00.001-07:002017-10-14T06:34:29.251-07:00Lasaruseffekten - Tom Egeland<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-gGndiM3uMgs/WdIepo2FLJI/AAAAAAAAGnQ/UGY2RujaEcU64OjVc2zMn-JsYMs6PTerACLcBGAs/s1600/Lazaruseffekten-Egeland.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1042" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-gGndiM3uMgs/WdIepo2FLJI/AAAAAAAAGnQ/UGY2RujaEcU64OjVc2zMn-JsYMs6PTerACLcBGAs/s400/Lazaruseffekten-Egeland.jpg" width="260" /></a></div>
<br />
<br />
Krim<br />
Utgitt 2017<br />
Aschehoug & Co.<br />
548 sider<br />
<br />
Lest: 27-29. september 2017<br />
<div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike><br /></strike></div>
<div>
Den nye boka til Bjørn Beltø, jeg mener Tom Egeland er laget etter en god gammel oppskrift.</div>
<div>
Skumle munker i kapper noen bevæpnet andre ikke, herrer i dresser, også med og uten våpen, CIA, FBI og KGB (kanskje ikke KGB, forresten) gamle sekter, bøker, spesielt dødens bok, en interessant dame, kileskrift i leire og utdødde språk, tungetaler, sjeler som vandrer,eller ikke!?, folk som jakter og blir jaget, urgamle myter og fortellinger. Skrifter på gammelt pergament, gåter,historisk korrekte og interessante og reint oppspinn. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Når alle disse ingrediensene og flere til drysses opp i ei gryte og fyres opp med spenning da kan det bli ei god bok, en riktig god krim. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Og det har det blitt!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Lasaruseffekten - Han der Lasarus fra Bibelen , en kompis av Jesus som døde, men rusla ut fra graven etter at Jesus hadde vekket ham til live i Johannes 11-12 har gitt navnet til boka. </div>
<div>
Hva skjer med sjelen når vi dør? Er hovedspørsmålet i boka. Noen mener, og har funnet vitenskapelig bevis, ja til og med framprovosert dokumenterte kasus der sjelen, når vertskroppen dør, leter febrilsk etter en ny, da i form av et nyfødt barn og smetter inn i dets kropp og på den måten gjennomfører en sjelevandring. Kirken, her mest den katolske kirkens lære har hele tiden bestridt dette fenomenet og hevdet det ikke er kompatibelt med Troen, og om det skulle vise seg å være sant likevel, måtte det skjules for menighet og allmue. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Biblos Nekros - De dødes bok blir liksom hovedobjektet i denne boka. Det skal være et eldgammelt skrift av akkadisk og egyptisk opprinnelse som skal "avsløre" gammel viten og gamle sannheter og skal også kunne si noe om framtida. Ikke rart at mange aktører jakter på denne samtidig. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Vår helt, arkeologen og oldtidseksperten, albinoen Bjørn Beltø er en av dem. Han vikler seg da inn og blir viklet inn i en rekke episoder og hendelser i jakten på denne boka. Hvordan det ender, røper jeg ikke. Krimbøker holder seg best når spenningen er uforløst! </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Disse bøkene om Beltø, er også et fristed for oss lesere som syns vi får nok av "kryddersex" i andre krimbøker, altså sex som neppe har noen annen funksjon i boka enn det å gi leseren en dose sex. </div>
<div>
Med Beltø kan en være noenlunde trygg. Han liker jo damer, bevares, han drømmer og fantaserer, men han har liksom ikke heilt draget og det blir lite på ham. Så slapp av, ingen banaliteter her, folkens!.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Bortsett fra at han klarer å holde på spenningen, og leserens interesse gjennom hele boka, syns jeg det at Egeland lar handlingene bade i en dam av interessante historiske fakta og myter, ispedd noe fri fantasi, hever hans krim seg over den vanlige standarden i sjangeren. Selv om du kanskje kan gjette hvor hen det bærer eller i alle fall får rett i noen antakelser så er det så mye mer igjen. For oss som er interessert i historie og gamle skrifter, språk osv, kan lesingen av hans krim bidra til å ville finne ut mer om enkelte emner, Noen ganger kommer en ikke videre, fordi tråden en følger er oppdiktet, men de fleste tilfellene så er opplysningene basert på historisk virkelighet, formidlet til oss etter godt "feltarbeid".</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Bakerst i boka, etter epilogen, har Tom satt opp en faktadel der leseren får videre kunnskaper om personer,begivenheter og begrepet i tillegg til hva som rett og slett av forfatterens egen fantasi.</div>
<div>
Vi får også mer viten om hvordan han har hentet informasjon og inspirasjon til en "tungetale" som er sentral i boka. For min egen del syns jeg at det var litt artig å treffe da jeg mente at en av setningene måtte stamme fra et semittisk språk. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Det jeg imidlertid enda ikke skjønner er hvordan det utdødde og isolerte språket sumersk kunne ha en relasjon til de baltiske språkene. Verken slektskapsmessig eller strukturmessig er det vel noe som kan tyde på det!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
I et anfall av en slags "svermerisk eufori" (uff , jeg har visst brukt det uttrykket før, men skitt..) var jeg på nippet til å kaste ut en sekser, men så kom jeg på at den midterste delen, den sentrale delen som skal gi den viktige forklaringen på hvorfor Beltø, venninnen og hennes datter er havna i den situasjonen som de befinner seg i, og et viktig bidrag til temaet sjelevandring, henger litt etter i forhold til resten av boka.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Boka er tykk, godt over 500 sider, men det går fort unna. Egeland skriver lett og ledig, og jager deg av gårde, Generelt korte kapitler, ikke for mange lange setninger og et spennende jag, får leseren til å lese, lese, lese og skynde seg videre. Her er det ikke språkblomstene som teller, men spenningen, nysgjerrigheten og underholdningen.</div>
<div>
"</div>
<div>
Jeg ser allerede fram til neste bok "fra Tom Egelands penn" ;) og spesielt til ei ny om Bjørn Beltø!<br />
<br />
Terningkast: 5 </div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-40076636396963846732017-08-18T01:54:00.000-07:002017-08-18T02:37:58.775-07:00Tørst - Jo Nesbø<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-cZCqVlljYYQ/WZX8l6DrfmI/AAAAAAAAGkM/ZgZ0TVNYMiM0oTF8FPKgK0kbhtIuMmmVACLcBGAs/s1600/Nesb%25C3%25B8-T%25C3%25B8rst.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1004" height="400" src="https://2.bp.blogspot.com/-cZCqVlljYYQ/WZX8l6DrfmI/AAAAAAAAGkM/ZgZ0TVNYMiM0oTF8FPKgK0kbhtIuMmmVACLcBGAs/s400/Nesb%25C3%25B8-T%25C3%25B8rst.jpg" width="250" /></a></div>
<br />
<br />
Krim<br />
Utgitt 2017<br />
Aschehoug & Co.<br />
527 sider<br />
<br />
Lest: 14.-17. august 2017<br />
<br />
Jo Nesbøs ferskeste bok om Harry Hole ble liggende over sommeren før jeg fikk lest den. Var det et tegn? Et tegn på at boka ikke var like god og engasjerende som Nesbø sine beste? <br />
Jeg tror jo ikke på slike tegn og det hadde nok sin mer praktiske forklaring, men factum est: "Tørst" er ikke helt på høyde med det beste han har skrevet. <br />
<br />
Det skyldes ikke Harry Hole. Han er vel stort sett som før, men er blitt tørrlagt og klarer seg stort sett vel med det, trass noen nestenulykker, han er nå gift og ansvarlig stefar til Oleg, Rakels barn og han underviser ved politihøyskolen, da han får eller tar et engasjement som etterforsker i denne såkalte "vampyrist"-saken. Han driver saken igjennom til en oppklaring både ved hjelp av gode kollegaers <br />
assistanse og på tross av andre kollegaers handlinger og holdninger. Alt dette er vel som før. <br />
<br />
Det er også metodene, noen etter boka, mens andre nok ikke er pensum på politihøyskolen!<br />
<br />
Hovedhandlingen er jakten på en blodtørst seriemorder som bl.a. tar livet av sine ofre, alle kvinner, på diverse bestialske måter, bla. ved å bruke et jerngebiss med "sagtenner" til å bite strupen over på offeret og drikke dets blod. <br />
<br />
Harry Hole får hjelp av diverse politifolk, to psykologer, en lege som er spesialist på blod og en tyrkisk bareier, samtidig som han også må svømme rundt i det øvrige politimiljøet som består av den del ubrukelige og fiendtlige personer, deriblant politisjefen.<br />
<br />
Intrigene er for så vidt klassiske og jeg finner ikke noe særlig nytt og originalt i fortellingen. Nesbø serverer leseren mange overraskelser og gjør visse triks for å lure oss. Flere ting klarte han å holde skjult for meg helt til slutten, men denne gangen klarte jeg å plukke ut skurken på et ganske tidlig stadium. Det kan skyldes at jeg har vært gjennom temaene før, <br />
Det er vel kanskje ikke slik, men jeg satt igjen med en følelse av å ha lest mye av boka før, enten skrevet av Nesbø selv, eller av andre. Det har jeg nok ikke gjort, med det kom en følelse av "deja vu" over lesingen, <br />
<br />
Jo, Jo Nesbø skriver fremdeles like engasjerende og spennende som før. Han leder deg med et drivende språk gjennom intriger, drap og blod, ikke minst blod, det spruter og drypper som i en Tarantinofilm, <br />
<br />
Det er mange personer i romanen med mange forskjellige karaktertrekk, men et fellestrekk synes å være at de er søkende. Søkende etter kontakt, ømhet, sex eller hva det nå måtte være. Eller kanskje bare etter noe å drikke, De virker ensomme selv om de ikke er enslige, en litt rastløs gjeng av noen romanpersoner. Nå er de selvfølgelig ikke alle like, og gjør ikke de samme dumme tingene, men det synes å være et generelt trekk.<br />
<br />
Noe med sjarmen med krimhelter som Harry Hole, Kurt Wallander, Bjørn Beltø, K2 og Gunvald Larsson er jo spenningen og ikke minst nysgjerrigheten etter hvordan det går med heltene våre. Det <br />
har Nesbø ivaretatt på en grei måte midt oppi jakten på morderen. <br />
<br />
Det er en del psykologi, naturlig nok, med to psykologer på scenen og med et tema som vampyrisme.<br />
Det blei jeg nok ikke særlig til ekspert på, men han tar også opp til flere far-sønn forhold og prøver å forklare hvorfor det har gått som det har gått med dem. <br />
<br />
Men først og fremst er dette krim, <br />
Jeg leste den rett etter Hans Olav Lahlums bok "De fem tegn". Det har vel vært uttalt noe spøkefullt i forfatterkretser at en burde vente med sin egen utgivelse hvis Nesbøs neste bok skulle komme ut samtidig. Denne gangen hadde ikke Lahlum noen grunn til frykte, jeg likte hans bok bedre, Den fikk en femmer.<br />
<br />
Jeg må til slutt skynde meg å si at dersom du er glad i Jo Nesbø og ikke minst Harry Hole, må du lese den, Den er absolutt lesverdig, om enn ikke hans aller beste.<br />
<br />
Så:<br />
Terningkast: 4.<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-75878280741899691212017-08-13T15:55:00.000-07:002017-08-21T09:56:16.366-07:00De fems tegn - Hans Olav Lahlum<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-FF-H7V9Vt8o/WZDIL2AI5CI/AAAAAAAAGj8/hN67UlOTpr4yeTGgHyc1FJ9OjZ6bT0QJACLcBGAs/s1600/Lahlum%2B-%2Bde%2Bfems%2Btegn.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="1600" data-original-width="1021" height="400" src="https://4.bp.blogspot.com/-FF-H7V9Vt8o/WZDIL2AI5CI/AAAAAAAAGj8/hN67UlOTpr4yeTGgHyc1FJ9OjZ6bT0QJACLcBGAs/s400/Lahlum%2B-%2Bde%2Bfems%2Btegn.jpg" width="255" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
Krim<br />
Utgitt 2017<br />
Cappelen Damm<br />
384 sider<br />
<br />
Lest: 11.-13. august 2017<br />
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />
<br />
En blodfersk krim-roman fra Hans Olav Lahlum. Lahlum overrasker denne gangen med en ny vri.<br />
Han har ikke skrevet en krimroman i klassisk stil der en mordoppklarer eller flere jobber med å etterforske et eller flere mord og ved logisk bearbeidelse av innsamlede data og spor til slutt fakker drapsmannen etter å ha finta leseren opp på tribunen en rekke ganger. Nei, i den nye romanen vet vi både hvem morderen er og hvem som skal dø og etter hvert også hvorfor. <br />
<br />
Dette blir mer en thriller der vi følger drapsmannens oppsporing av sine ofre, planlegging og gjennomføring av drapene, samtidig med at han ligger i kappløp med en smart dansk kvinnelig etterforsker og også sin egen sviktende helse.<br />
<br />
Lahlum henter også denne gang kilden og utspringet til nåtidens hendelser til 2. verdenskrig og til okkupasjonen av Norge. For at hovedpersonen skal være troverdig og ikke en over 90 år gammel gubbe, men heller en viljesterk 80-åring med fysisk styrke nok til å reise rundt i Europa og gjennomføre sine planer, selv om helsa som sagt er sterkt på nedtur, så har Lahlum lagt hendelsene i nåtid til 2004. <br />
<br />
Uten å røpe for mye. kan jeg si at romanen er en hevnjakt på gruppe personer som påførte hovedpersonen en uopprettelig skade ved tortur under krigen i et forhørsrom i Trondheim. Lahlum bruker kjente teknikker der han veksler mellom scener fra krigen der hovedpersonen er "han" eller "fangen" og nåtid ,der denne blir "jeg", og også en tredje vinkling, fra etterforskerens, "hun", sitt blikkpunkt, og så presenteres disse med et driv og en utvikling som gjør dette til en spennende thriller.<br />
Hvordan vil dette ende?<br />
<br />
Det sier jeg ikke! Dog jeg må vel innrømme at jeg ganske tidlig kunne ane det meste av utviklingen, men ikke alt.<br />
<br />
Temaet er ikke originalt, Lahlum selv nevner ei bok som har vært til inspirasjon, jeg mener selv jeg har lest flere "bekjennelsesromaner" både i krimsjangeren og i en mer psykologisk sjanger, f.eks "El túnel" av Ernesto Sabato), men her har Lahlum introdusert en "jeger" som jager jegeren, en rødhåret dansk politietterforsker, med en sjakkspillers gode hukommelse og analytiske evner, som er den første til å se visse viktige sammenhenger.<br />
<br />
Denne etterforskeren, er forresten sjakkspiller, en sjakkspiller som nettopp er blitt utelatt fra danskenes damelandslag, pga av at de ville satse på yngre og mer aktive spillere. Hun sliter litt med privatlivet, får det ikke helt til med venner og familie og treffer heller ikke noe særlig i forsøkene på å få varig kontakt med menn. <br />
Jeg valgte å kalle "jeg" personen, drapsmannen for bokens hovedperson. Det er jo naturlig å se på en "jeg"- person som det, dessuten er det hans liv og hevntokt som er det sentrale dramaet i boka, men jeg så etter hvert også at hun der dansken også begynte å utvikle seg til en slags "protagonist", selv om hun vel var "antagonist". Eller var det egentlig omvendt? .<br />
I alle fall har Lahlum antydet at hun kan dukke opp i en (eller flere?) framtidig(e) roman(er).<br />
<br />
Han har i alle fall brukt en god del plass på denne etterforskeren og jeg syns å ane at han har lagt noe av seg selv i henne, ikke en kopi, nei bevares, men noe. Lahlum sier selv at hun skal være delvis modellert , men ikke en kopi av en dansk kvinnelig sjakkspiller som forfatteren kjenner.<br />
<br />
"En mørk psykologisk thriller" står det på omslaget, med sentrale temaer som synd, straff, hevn og tilgivelse. Det er temaer som lett kan ende opp i moralske banaliteter, men jeg syns Lahlum kommer godt ut av det og gir leseren troverdige forklaring på hvorfor ting skjer som det skjer. Noen ganger ville nok kanskje leseren agert på en annen måte, men vi er alle forskjellige, med ulike erfaringer og opplevelser. <br />
<br />
Med ettertanke, denne romanen handler vel først og fremst om "ensomhet", mange av de viktige personer i boka er ensomme, om ikke nødvendigvis enslige. "Ensomhet" er et tema som går igjen i mange beskrivelser, Denne romanens art har også, gitt forfatteren høve til å gi mer av sine personer enn i hans "vanlige" krimromanene, og det har han lykkes brukbart med, selv om han er mer gjerrig på det området enn flere andre. Det er for øvrig ikke noe kvalitetstegn i seg selv, bare snakk om stil.<br />
<br />
I det heile, denne romanen var en vellykket ny vri fra Lahlum sin side. Han holder igjen og slipper opp akkurat slik at det blir interessant hele tiden og leseren drives framover i fortellingen av nysgjerrighet og spenning.<br />
<br />
Denne gangen går terningen rett i 5-eren! <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-48980809931695762532017-08-10T16:06:00.001-07:002017-08-11T02:52:07.548-07:00Wienerbrorskapet - Ingar Johnsrud<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-_LgglPwCQF0/WYzZTsNW6SI/AAAAAAAAGjs/0liSLuQCUacyrwpSR1w4OOUI3Oppwc1ZwCLcBGAs/s1600/WienerbrorskapetIngarJohns2958LY0A_f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" data-original-height="500" data-original-width="304" height="400" src="https://4.bp.blogspot.com/-_LgglPwCQF0/WYzZTsNW6SI/AAAAAAAAGjs/0liSLuQCUacyrwpSR1w4OOUI3Oppwc1ZwCLcBGAs/s400/WienerbrorskapetIngarJohns2958LY0A_f.jpg" width="242" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
Krim<br />
Utgitt 2016<br />
Aschehoug<br />
440 sider<br />
<br />
Et hurtiggående krim med mye fart, smell og "krutrøyk", lik, kropps-deler og -væsker, gørr og blod!<br />
Drapene og elendighetene foregår i forbindelse med en tilbaketrukken kristen sekt og etterforskningen avdekker også tråder til et førkrigs Wien og til et tyskokkupert Norge, samt til et krigsherjet Afghanistan av nyere dato. <br />
I heile tatt heller vanlige forbindelseslinjer i moderne norsk krim. Ikke særlig originalt, men tross alt en spennende oppbygning, som får leseren til å haste seg videre.<br />
En stund. <br />
Etter hvert ble til litt vel mye smell og skudd og mord og en kan falle for fristelsen å lese seg hastig og overfladisk bakover mot slutten for å se hva det ender opp i. <br />
Joda, noe skjer, men gjennom alle mordene, smellene, røyken og alt det der synes jeg det heile ender opp med en fis. Slutten står ikke i stil med forventningene leseren har etter begynnelsen. <br />
Nå skal det sies at jeg hare hørt dette skal være første bind i en trilogi, og at forfatteren derfor muligens har spart noe til de neste to bindene, men isolert sett syns jeg ikke leseren får det det kan forventer.<br />
<br />
Ett annet atterhald er at undertegnede var på grensen til å sovne noen steder og at han derved ikke er sikker på å ha fått med seg alle vesentlige detaljer i handlingen.<br />
Stilen er kjapp, setningene stort sett korte og det er også kapitlene, noe som driver selv den mest lesetrøtte videre i handlingen.<br />
<br />
Noen ganger glimter forfatteren til med gode bilder og fine og til dels morsomme kommentarer, men så ødelegger han det med en del plumpheter og banaliteter. Spesielt der han til stadighet skriver om rumper, pupper og kjønnsorganer som tvinger seg fram under tettsittende klær. Det blir for mye og for dumt. gjentakende og klisjéaktig. <br />
<br />
Han befinner seg til tider på et akseptabelt litterært nivå, men faller altså i fristelse å senke dette nedover gjennom generell journalistikk og til et litterært lavmål, som minner om "Kriminaljournalen" (1952-93). <br />
<br />
Ellers syns jeg at forfatteren kommer med gjentar seg selv litt for ofte der han kunne sluppet dette ved en liten omskriving. Det trekker ned.<br />
<br />
Personbeskrivelsene er korte og ofte klisjéaktige , om de ikke er fraværende, Det finnes en rekke personer i handlingen, men leseren får ikke mye ut av disse . De virker mer som figurer enn som mennesker. Hovedpersonen er selvfølgelig skilt, har barn, en ny kjæreste som han ikke vet hva han skal gjøre med, bortsett fra å knulle og kanskje også et begynnende ett-eller-anet med en ny kollega.<br />
<br />
Bokomslaget er krydret med seksere som litteraturjournalister har trillet, jeg mistenker dem for å ha vært på samme kneipa ett eller annet sted østpå i Oslo, for en sekser, det lukter av kameraderi og smøring. I alle fall det det skudd over mål.<br />
<br />
Men for all del, boka er ikke dårlig, den er middels og kan passe som underholdning på bussen eller som tidtrøyte på venteværelset til tannlegen.<br />
<br />
Den er bare ikke på langt nær det mesterverket som enkelte anmeldere har påstått.<br />
<br />
En treer -3- fra meg.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-58091668594223782582017-04-25T15:28:00.000-07:002017-08-18T08:58:26.326-07:00El monarca de las sombras - Javier Cercas<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<h2 style="text-align: left;">
</h2>
<h3 style="text-align: left;">
</h3>
<h3 style="text-align: left;">
Skyggenes konge</h3>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-8nEUk5UQ1mE/WPzclDEM_7I/AAAAAAAAGjI/WRGZcaaUp9oexyqq1wy8l2KaLTNk8t-NQCLcB/s1600/ElMonarcadelasSombras.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/-8nEUk5UQ1mE/WPzclDEM_7I/AAAAAAAAGjI/WRGZcaaUp9oexyqq1wy8l2KaLTNk8t-NQCLcB/s400/ElMonarcadelasSombras.jpg" width="231" /></a></div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
Roman <br />
Utgitt 2017<br />
283 sider<br />
Literatura Random House (Spania)<br />
Spansk<br />
<div>
<br /></div>
<div>
Mulig norsk tittel: "Skyggenes konge"</div>
<div>
Siden denne boka er blodfersk, kom ut i Spania februar 2017, er den ikke oversatt til norsk enda, men jeg regner med den kommer på norsk, da i alle fall de siste bøkene av Javier Cercas er oversatt til norsk.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Hva er det med denne boka som i den korte tiden siden utgivelsen i Spania har fått både toppkarakterer og bunn-notereringer? Topplitteratur eller klar for søppeldunken?</div>
<div>
Att "leseren" er et mangehodet uhyre kan være en ting en kan dra ut av dette, at den treffer forskjellig og at den må ha visse kvaliteter som åpenbarer seg for noen, men ikke for alle, og så er det kanskje temaet: Den Spanske Borgerkrigen (1936-39), (¡otra vez! (igjen")). </div>
<div>
Javier Cercas har berørt temaet før, ikke minst i "Soldados de Salamina" som på norsk kan fås under den kanskje meir malende tittelen "Stridmenn fra Salamis" og som med en viss kunstnerisk frihet er blitt filmet av David Trueba, med hans kone Ariadna Gil som hovedperson. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ytre sett er dette en fortelling om Javier Cercas egen familie, dvs helst om hans familie på morssiden og mer spesifikt om hans mors onkel Manuel Mena, som ble drept i strid 19 år gammel og ble familiens helt. Boka handler om historien om Grandonkel Manuel, eller riktigere historien om historien om Manuel Mena,</div>
<div>
fordi den handler mer om Javier Cercas egen "research" og gransking av historiske facts rundt denne saken, enn selve saken selv. </div>
<div>
Støttet og igangsatt av sin venn, David Trueba, ja nettopp han der filmmannen, som er noe desillusjonert etter å ha blitt dumpet av sin kone til fordel for en "estrella de Hollywood" - en Hollywoodstjerne, (som jeg seinere har funnet ut var dansken Viggo Mortensen, for de filminteresserte), prøver han å finne ut "sannheten" om Manolo Mena, hvorfor kan kastet seg ut i krigen på Francos side, og etter å ha blitt såret flere ganger,ble drept i det voldsomme slaget ved Ebro. Det er tydeligvis ikke så lett å få eldre folk til å snakke om den krigen, men han får dem på glid etter hvert. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Ibahernando, den lille landsbyen, som i dag teller ca 500 "sjele", er stedet hvor Cercas familie kommer fra og som også Manolo Mena vokste opp. Som ellers i Extremadura, en rolig og fattigslig landsby, der det fantes to slags folk: fattige med jord og fattige uten jord. Menas familie tilhørte den første gruppen, men det kan ikke alene være forklaringen på hvorfor den ene gruppen sluttet seg til Franco og den andre flyktet til Badajoz for å slutte seg til "de røde" etter at Francos statskupp hadde startet. </div>
<div>
Ibarhernando hadde vært positiv til republikken da den blei erklært i 1931, men stemningen snudde og i 1936, tok Franco-sympen over hele byen. Det var ikke bare Manolo som støttet kuppet, men nesten heile familien. </div>
<div>
Nå presiserer Javier at hans Grandonkel var "Falangist" og ikke "Frankist" flere ganger, kanskje for å mildne litt på ettermælet, men også for å vise til at det var en vesentlig forskjell på begrepene, i alle fall i tradisjonell betydning. "El Falange", gjengen med de blå skjorten var i tillegg å være anti-kommunistisk, anti-demokratisk, anti-liberalistisk også anti-kapitalistisk! Frankismen, byttet ut anti-kapitalistisk med kapitalistisk, men behold de andre "anti-ene".</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Manuel Mena, tiltrukket av Falangens opprinnelige idéer og dessuten en sterk tilhenger av "ro og orden" og "system" , styrtet i krigen, ble drept og således lokal "helt". </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Et sentralt tema i boka er hvordan en skal se på krigen, et tema som uten tvil har sin aktualitet også i våre dager.</div>
<div>
Forfatteren trekker fram to velkjente spanske malere og to av deres berømte verk: </div>
<div>
<br /></div>
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://3.bp.blogspot.com/-sUUynsYi-zQ/WP8y3M610II/AAAAAAAAGjY/izFCQ2STiysjIasYCEVTAQefOlFbb8pSgCLcB/s1600/Velazquez-The_Surrender_of_Breda.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="263" src="https://3.bp.blogspot.com/-sUUynsYi-zQ/WP8y3M610II/AAAAAAAAGjY/izFCQ2STiysjIasYCEVTAQefOlFbb8pSgCLcB/s320/Velazquez-The_Surrender_of_Breda.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div>
Diego Velásques</div>
<div>
"Le rendición de Breda" </div>
<div>
(Overgivelsen av Breda)</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://2.bp.blogspot.com/-Q5E2wxZ4ds4/WP8y8VM6sWI/AAAAAAAAGjc/rPiuTFZARmotwv7Zrf63tmyQX2cuq4tjQCLcB/s1600/ElTresdeMayo%2BGoya.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="246" src="https://2.bp.blogspot.com/-Q5E2wxZ4ds4/WP8y8VM6sWI/AAAAAAAAGjc/rPiuTFZARmotwv7Zrf63tmyQX2cuq4tjQCLcB/s320/ElTresdeMayo%2BGoya.jpg" width="320" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;"><div>
Francisco de Goya </div>
<div>
"El 3 de mayo de 1808 en Madrid"</div>
</td></tr>
</tbody></table>
<div>
<br /></div>
<div>
Det skulle være klart hvilke sider av krigen disse begge representerer. Den første et bilde på krigens edle sider, på et slags sportsmanship hvor seieren og nederlaget markeres med høviskhet. En glorifisering av krigen og ikke minst en spansk seier!<br />
<br />
Goyas bilde er det motsatte, motivet der Napoleons soldater meier ned spanske motstandsfolk, i et reint slakteri, er noe helt annet enn glorifisering av krigen. </div>
<div>
<br />
Det er ingen tvil om hva Cercas syn på saken er.<br />
<br /></div>
<div>
Han skriver også:</div>
<div>
</div>
<div>
"Saken er den at de heller ikke forsto hvorfor de i stedet for å alliere seg mot de rike og med de fattige som var nesten like fattige som dem selv , allierte deg seg i stedet med de rike og mot de som var enda fattigere enn dem selv. Og de "føkket det til""</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Manolos død var meningsløs, ikke minst fordi han ga sitt liv for en urettferdig sak, nemlig overgriperen Franco, men også fordi han kastet seg ut i krigen naiv og blåøyd og med et glorifisert syn på selve krigen. Etter noen runder på slagmarken, endret han nok syn på hva krig var, men da var det for seint. <br />
<br />
Mye av boka er en beskrivelse av forfatterens reiser til steder hvor grandonkelen var og kjempet under borgerkrigen og samtaler med personer som kjente til relevante handlinger og personer som kjente til noen som kjente... osv. <br />
Han finner til slutt fram til en del dokumenter og til og med det rommer Manolo døde etter å ha fått seg en Republikanerkule i hofta oppe i det som kalles "Terra Alta" i Katalonia. <br />
<br />
Den er også en beskrivelse av en del troppeforflytninger og trefninger som ikke gir noen umiddelbar mening for en utenlandsk leser og det kan lett virke som fyllstoff, men har nok en funksjon å gi en til fasett til et helt bilde om krigen. Marsj og venting hører også med. <br />
<br />
Cercas sammenligner også Manolo Mena med Akilles, helten fra Troya, som kjempet hardt, men ble drept pga av en sårbart hæl, og udødeliggjort som en legendehelt. Dette iht Illiaden.<br />
<br />
I Odysséen, som skal ha vært skrevet av samme mann, Homer, finner Odyssevs denne helten Akilles, som en konge i dødsriket. Akilles klager til Odyssevs og sier han heller ville være tjener av en tjener blant de levende, eller en monark i skyggenes kongedømme. <br />
"Skyggenes Konge" er direkte oversatt tittelen på den spanske originalen, og også hovedtemaet i boka.<br />
Finnes det en edel død, en heltemodig død, en riktig død? <br />
Javier Cercas, ikke nødvendigvis forfatteren, men fortelleren og jeg-personen Javier Cercas hevder at Manolo døde tre ganger:<br />
<br />
1) fordi han tapte alt i krigen, også livet<br />
2) fordi han tapte det for en sak som ikke var hans; fordi krigen ikke forsvarte hans egne interesser, men interessene til andre.<br />
3) fordi han hadde tapt alt for en dårlig sak. Hadde han tapt det for en god sak, kun hans død ha hatt en mening. <br />
<br />
Hva slags bok er dette. Underveis i lesingen dukker dette spørsmålet opp. Er det er historisk verk eller noe annet, en roman?<br />
Vel. Javier Cercas er IKKE en historiker, han er forfatter og journalist. Selv om han dokumenter noe av stoffet med faksimiler noen steder, så er det ikke nok til å kalle det et historisk verk. Disse faksimilene er for øvrig utydelige og for meg umulige å lese, om det skyldes trykkingen eller en bevisst handling for å skjule dokumentasjonssvindel vet jeg ikke, selv om jeg har så pass tillitt til forfatteren at jeg tror det første. <br />
Vi befinner oss nok i en gråsoner mellom en historisk reell og en fiktiv verden et sted. De få stikkprøver jeg har gjort på "empirien" viser at den holder stikk, men hva som er virkelig og hva som er oppdikta, om noe, kan ikke leseren vite, men den er klassifisert som roman..<br />
<br />
Roman, er den, men den gir, føler jeg en god beskrivelse av en tå som fremdeles er øm i Spania.<br />
Den er også en pekefinger til dagens vrøvl om "hellig krig": krig er ikke hellig, den er skitten, den er et helvete! <br />
<br />
Jo, jeg kan skjønne at noen har kastet enere eller toere etter boken, den har sine svakheter. Blir kanskje noe repeterende og enkel, noen ganger med lange setninger som minne om Jon Fosse og noen ganger en følelse av at forfatteren drøyer ut boken for å nå respektable 283 sider.<br />
<br />
Men så tenker jeg, må alt dette være med for å få leseren satt inn i riktig modus; for at leseren skal kunne fornemme det som forfatteren mener og skjønne problemstillingene og temaene i boka. <br />
Jo, det må vel kanskje det!<br />
<br />
Fra enkelte hold i Spania har det vært hevdet at Cercas "hvitvasker fascismen", men det å gi en forklaring på hvorfor noen sluttet seg til "El Falange" og også viser til forskjellene mellom denne og Francos ideologi, før den siste overtok hele showet, er ikke å drive med hvitvasking. Mer oppklaring og informasjon rundt dette må bare være av det gode. Jeg ble i alle fall ikke noe fascinert av disse bevegelsene etter å ha lest boka! <br />
<br />
Så, dukker det også opp for leseren flere gullkorn, setninger både til smilebåndet og til ettertanken og ikke minst fraser som en kan nikke "bejaende" til og mumle: "akkurat", "nettopp dét ja", "nemlig". <br />
<br />
De som har lest mine bokblogginnlegg vet at jeg gir litt ekstra til bøker som trigger meg til å lese og vite mer om emnene i bøkene. Det gjør denne, så absolutt.<br />
<br />
Terningkast 5. <br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike><br /></strike></div>
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-30681081859232893482017-02-02T15:33:00.003-08:002017-10-02T15:12:16.911-07:00Edda-dikt, Band I, Voluspå & Håvamål - Knut Ødegård, gjendiktning og kommentarer<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-tu82ODBNpNw/WJGhr9NjWWI/AAAAAAAAGik/UU8GJ2xy26cpcEn180BGjfCDYpp47U9wACLcB/s1600/book33133WU8_f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://2.bp.blogspot.com/-tu82ODBNpNw/WJGhr9NjWWI/AAAAAAAAGik/UU8GJ2xy26cpcEn180BGjfCDYpp47U9wACLcB/s400/book33133WU8_f.jpg" width="253" /></a></div>
<br />
Poesi, mytologi og middelalderliv<br />
228 sider<br />
Utgitt 2014 (denne utgaven)<br />
Cappelen Damm<br />
Norrønt/Nynorsk<br />
<br />
Originalt nedskrevet på norrønt på Island på 1200-tallet.<br />
Lest 31.januar 2017<br />
<br />
Dette er en ganske ny utgave av "den eldre Edda" i fire bind, der Bind I inneholder de to mest kjente diktene, Voluspå og Håvamål. Bind II er med Gudedikt, Band III og IV er med heltedikt. <br />
Hardcover-versjonen er allerede komplett, mens paperback-serien, som jeg tar utgangspunkt i, mangler bind IV, som kommer mars 2017.<br />
<br />
Dette første bindet inneholder bare to av diktene i i den eldre Edda, men de er nok de to mest kjente og regnes vel som de to mest betydningsfulle diktene i samlingen. Håvamål er også det lengste. De er forskjellige både med hensyn til innhold og form og vel også tidsepoke de ble forfattet eller skal vi heller si tilkom,, selv om begge ble nedskrevet omtrent på samme tida.<br />
<br />
<h3 style="text-align: left;">
Voluspå </h3>
<div style="text-align: left;">
På norrønt "Vǫluspá". Knut Ødegård har oversatt dette til "Volvespådom". Ei volve er ei kvinne som kan spå og som også kan seide, fare med trolldom. </div>
<div style="text-align: left;">
<br /></div>
<div style="text-align: left;">
Høyr meg no </div>
<div style="text-align: left;">
høge,låge</div>
<div style="text-align: left;">
alle ætter</div>
<div style="text-align: left;">
Heimdalls søner.</div>
<div style="text-align: left;">
Soger vil du,</div>
<div style="text-align: left;">
Valfar, eg seier,</div>
<div style="text-align: left;">
dei første eg minnest</div>
<div style="text-align: left;">
frå fjerne tider</div>
<br />
Slik lyder altså første strofe i Voluspå. Den som handler at Odin får denne spåkvinna, volva, til først å fortelle om verdens skapelse, så om tilstanden i verden og til slutt om Ragnarok, verdens undergang og gudenes død. Valfar er et av mange navn på Odin.<br />
<br />
De neste strofene forteller om hvordan Odin og hans brødre skapte verden av Ur-Jotnen Yme. Så samlet Æsene seg på Idavollen, hvor de satte opp hus og hov, lagte gruer og smidde gull og lagte redskaper. De manglet ikke på gull og de spilte tavlespill.<br />
<br />
I strofene 8-16 ble dvergene skapt av Ymes blod. Det nevnes opp en mengde navn på dvergene.<br />
Så dro tre æser inn i menneskeheimen og ga liv til de første menneskene, Ask og Embla. Odin ga ande, Høne ga sjel og Lode ga blod og farge. (18) <br />
Verdenstreet "Yggdrasil" (19 )står midt i verden og over kilden Urdarbrunnen. Derfor kommer de tre vise møyene Urd, Verdande og Skuld som lager lover og styrer livene og sjebnen til menneskene. (20)<br />
<br />
Så kom første manndrapet (21) pga. gulltørst og grådighet. Æsene holdt ting og gikk til krig mot vanene, den andre gudeætta. Dette blei den første krigen i verden. <br />
Heimdall hadde pantsatt det eine øret og Odin et øye i Mimesbrønnen for å få visdom. (28). <br />
<br />
Strofene 28-29 er sentrale i verket. Her begynner selve spådommen. Volva ser alt, sier hun, hun vet også om Odins øye som ligger på bunnen i Mimesbrønnen, der Mime hver morgen drikker mjød av Valfars (= Odins) pant!.<br />
<br />
Så forteller hun at hun ser Valkyriene rir mot gudene. Disse valkyriene var jomfruvetter som plukket ut de tapre som skulle falle i strid og tok dem med til Åsgård.<br />
<br />
Strofe 31 handler om Balders død, der han blei drept av mistelteinen som den blinde Hod, lokket av Loke, skaut i han. <br />
Æsene hevn over den svikefulle Loke ble grusom. Han blir bundet til Kjeldelunden hvor en giftig slange er bundet over ham. Hans kone, Sigyn vokter ved ham og samler opp giftdråpene som drypper ned på ham, men en gang må hun gå og tømme bollen. Disse detaljene er ikke beskrevet i selve Voluspå, men i andre steder i Edda, b.la. "Loketretta".<br />
<br />
Det er Balders død som for alvor starter de handlingene som ender opp som Ragnarok.<br />
<br />
38<br />
Såg hu der vada<br />
i strie straumar<br />
meineidsmenn<br />
og mordarar<br />
og den som med makt stel<br />
annans møy.<br />
Der syg Nidhogg (en svart drage)<br />
nådause kroppar,<br />
varg slit i lik.<br />
Veit de no nok, eller kva?<br />
<br />
Hun fortsetter beskrivelsene og i strofe 43 nevner hun at hun ser Ragnarok, hærguders ramme.<br />
Det er harde tider med mye horskap, der "bror skal slå bror og bli hans bane" , før verden styrter skal ingen mann skåne en annen (44).<br />
<br />
Ulven er laus, Odin og Tor drar ut i striden for bekjempe fienden med Midtgardsormen og Fenrisulven, men blir drept,og siden hevnet. De fleste omkommer, Ragnarok kommer. (56).<br />
<br />
Men, så stiger opp, for andre gang jord og hav, atter grønn, med håp (57)<br />
<br />
62<br />
Ho ser ein sal stå<br />
ljosare enn sola,<br />
taket av gull<br />
på Gimle.<br />
Der skal sviklause<br />
slekter bu<br />
og i all æve<br />
ynde eiga.<br />
<br />
Det ender med optimisme og tro på en ny og bedre verden. Men i den neste og siste strofa lurer det en fare, draken Nidhogg er ikke død, selv om den går i skjul..<br />
<br />
Voluspå er en skapelsesberetning og en dommedagsprofeti i samme dikt. Det er fristende å trekke sammenligninger med kristendommen og trekke en konklusjon om at her er det en sterk påvirkning, både når det gjelder skapelse og dommedag og ikke minst etikk. Det som jo egentlig fører til verdens undergang er mye av de samme "syndene" som vi finner i kristendommen. Mange har derfor trukket den slutning at Voluspå må være yngre enn fra 800-900 tallet som en generelt har datert som starten på Eddadiktenes muntlige overleveringstradisjon. <br />
Det kan ikke bli noe mer enn en spekulasjon og sammenhengen med kristendommen er mulig, men tynn og kan ikke bevises. Noe av det viktigste trekket ved kristendommen er at den er monoteistisk, dvs det er enerådende og allmektig Gud som styrer alt. Odin på sin side, mektig og klok som han er, har ikke kontroll verken på det som utløser Ragnarok eller begivenhetene etterpå. Han dras jo også selv med i dragsuget. Han er absolutt ikke "todopoderoso",<br />
Dessuten kan den etikken som beskrives i diktet, for alt jeg vet også komme fra en pre-kristen periode.<br />
<br />
Det er av noen eksperter hevdet at opphavs<b>mannen</b> til det muntlige versjonen av diktet er ei kvinne og at det er blitt formidlet gjennom en kvinnelig fortellertradisjon. Det er mulig at en mannlig fortellertradisjon hadde lagt meir vekt på heltedåd og tapperhet, her betones krigens meir grusomme og negative sider, men enn prestasjonene, så det er fullt mulig at hypotesen kan holde vann.<br />
Dette er i alle fall meir sannsynlig enn for neste dikt, Håvamål. <br />
<br />
Når det gjelder framstillingen så er versene satt i "fornyrdislag" en ganske tradisjonell verseform i Eddadiktene. <br />
Her finnes ikke enderim, men en strofe består av kortlinjer,vanligvis åtte, hver med to trykktunge stavelser, som er kopla sammen to og to til langlinjer ved bokstavrim. Alliterasjon. Se verseksemplene ovenfor.<br />
Bildebruken er også ganske enkelt i de fleste eddadikt. De bruker tidvis noe en kaller "heiti", det at en erstatter et substantiv med et mer poetisk ord. Mer kompliserte metaforiske omskrivinger , som "kjenningar" i skaldedikta er ikke vanlige i Edda.<br />
<br />
En kan lese diktet på flere måter. Den letteste er å lese det som en artig fortelling om noen av den førkristne verdens kjødelige og åndelige vesener, skapelse og undergang, noe som kan gi en liten innføring i datidens åndsliv og tenkning. <br />
En kan videre kose seg med de poetiske vendingene i diktet, språket og hvordan det lekes med ord. <br />
I den sammenheng, ta gjerne en titt på den norrøne originalteksten som du alltid finner på den venstre siden, men den norske oversettelsen er på den høyre.<br />
Mer komplisert kan de bli å bruke diktet sammen med andre gudedikt og tekster til å sette sammen et helthetlig mytologisk verdensbilde, en større forståelse av den norrøne gudeverdenen. Det kan være en liten utfordring fordi disse vesenene opptrer noen ganger med flere navn, som f.eks vi har sett med Odin ovenfor. I noen dikt er Loke, en sleip og svikefull blanding av Ås og Jotun andre steder en som hjelper Tor med å finne hammeren sin, det er litt variasjoner. <br />
Det vrimler av jordiske, over- og under-jordiske vesener. Det finnes ni heimer der disse vesenene bor, alt kommer ikke fram i dette diktet, men menneskene bor på i Midgard, æsene i Åsgard, jotnene i Jotunheim, vanene i Vanheim osv. Det finnes også dverger,vetter og alver, ja opp til 9 forskjellige "raser". <br />
Jotnene er æsenes hovedfiender, jotnene er som regel noen svære kjemper, svære og mest hæslige å se til, men noen ganger har de seg med hverandre og det oppstår barn som er halvt ås og halvt jotun.<br />
En ser at den godeste Tolkien har rappa fra denne verdenen for å gi liv og navn til sine vesener i bl.a.Ringenes Herre, men hobbiter, hobbitene finner du ikke i den norrøne gudeverdenen!<br />
<br />
<br />
<br />
<h3 style="text-align: left;">
Håvamål:</h3>
<div style="text-align: left;">
Håvamål er det lengste og nok også det mest kjent og mest siterte av Edda-diktene. Det er på 164 strofer av varierende lengde, de fleste på seks, men også på 10,12 og opptil 16 strofer. Hovedversemålet er "ljodahått".</div>
<div style="text-align: left;">
Dette versemålet består av to kortlinjer og ei fullinje. Kortlinjene har to trykktunge stavelser som bindes sammen til ei langlinje med bokstavrim. Fullinja har to eller tre trykktunge stavelser med stavrim innafor linja. Innenfor hver halvstrofe er de to første linjene bundet sammen med stavrim, og så rimer den tredje på seg sjøl , i motsetning til fornyrdislag der to og to linjer er bundet sammen (med bokstavstavrim) hele veien. </div>
<br />
<br />
Håvamål oversettes av Knut Nygård med "Høg tale", DVs den høges tale. Den høge er Odin, så sluttresultatet blir "Odins tale".<br />
Håvamål er ikke noe gudedikt som Voluspå, selv om det er selveste sjefsguden, Odin som taler.<br />
I denne talen gir Odin råd om hvordan er skal forholde seg og passe på i forskjellige situasjoner.<br />
<br />
Det første delen av verket, faktisk de først 77 av totalt 164 strofer er viet gjestebud og omliggende temaer. Det er råd for både vert og gjest<br />
<br />
Diktet begynner slik:<br />
<br />
1<br />
Går du inn<br />
i ukjent hus,<br />
sjå godt på golv,<br />
for uvisst er det<br />
om uven sit<br />
og ventar ved veggen.<br />
<br />
Å gå på gjestebud kunne være farlige greier og det er ikke så overraskende at Odin starter med denne faren.<br />
Kanskje ikke så rart fordi Æsene hadde jo tradisjon for å slåss på gjestebud.<br />
<br />
Vi kan jo ikke gå ta for oss alle disse versene og det er vanskelig å gi noen generell gjennomgang, så jeg drar fram noen strofer som er artige eller typiske og gir et godt bilde av datidens kultur.<br />
<br />
Stilt skal ein fara<br />
med sjølskryt<br />
og varsomt syne sin vilje,<br />
klok og stillsleg<br />
skal ein koma til gards,<br />
vitug kan som er varsam<br />
for betre venn<br />
vitjar deg aldri<br />
enn mykje mannevit.<br />
<br />
Vett og varsomhet i stedet for sjølskryt er kanskje litt overraskende etter å ha lest f.eks Snorre.<br />
<br />
11<br />
Betre bør,<br />
ber ingen på vegen<br />
enn mykje mannevit.<br />
Verre niste<br />
på vegen har ingen<br />
enn ovdrykk av øl.<br />
<br />
12<br />
Det er'kje så gildt<br />
som godtfolk seier<br />
å få i seg flust med øl.<br />
For hugfestet minkar<br />
di meir ein drikk<br />
og vitet renn vekk.<br />
<br />
Altså en litt annen tone, enn den vi får inntrykk av hos Snorri Sturlasson.<br />
<br />
59<br />
Førstemann<br />
på føter lyt han<br />
som manglar mannskap til verk.<br />
Den misser mangt<br />
som om morgonen søv,<br />
den raske er halvvegs rik.<br />
<br />
Jeg må si at jeg her savner den gamle omsettinga "I otta du rise..." , kanskje vel så fordi at ein medelev oversatte dette med "du skal stå opp klokka åtte ...." til alles latter. Slike ting fester seg til diktet. Ellers må jeg innrømme at i det å etterleva denne strofa, kommer jeg til kort!<br />
<br />
76<br />
Fe døyr,<br />
frendar døyr,<br />
ein sjølv døyr óg,<br />
men rosande ord<br />
vil aldri døy<br />
om den som gjer godt.<br />
<br />
Dette er nok den mest kjente og mest siterte strofa i diktet, strofa som handler om det viktigste.<br />
<br />
<br />
Så kommer Odin inn på kjærlighet og erotikk, og det mangler ikke på advarsler.<br />
<br />
84<br />
Karfolk må ikkje<br />
kvinneord tru<br />
sjølv når kona snakkar,<br />
for hjarto vart skapte<br />
på svivande hjul,<br />
svik dei ber i brystet<br />
<br />
94<br />
Aldri skal du<br />
annan mann lasta<br />
for slikt som skjer mange.<br />
Klok mann vert<br />
av kåtskap ofte<br />
omskapt til tufs og tåpe.<br />
<br />
I motsetning til Voluspå, som vel kan være forfattet og formidlet av en kvinne eller kvinner, er dette skapt og videreformidlet i et mannsmiljø, noe strofe 84 og 94 er tydelige tegn på. Men det skinner også gjennom i andre deler.<br />
<br />
Strofene 112-127 kalles Loddfavnemål. I denne delen begynner de fleste strofene <br />
"Eg rår deg Loddfåvne,<br />
lær mine råd.<br />
Lærdomen gjer deg gagn,<br />
mykje glede om du minnest:"<br />
<br />
De er altså Odins gode råd til etikk, moral og god adferd til denne Loddfåvne, som vi ikke vet hvem er. <br />
<br />
Den nestsiste delen heter "Runetal" og begynner ved strofe 138. <br />
Odin forteller om hvordan han fikk visdom og kunnskap og runekunst. Til sist, på strofe 146 og utover kommer "Ljodatal", siste delen i diktet. Den er en oppramsing av 18, i denne versjonen kalt "trolledikt" til forskjellige situasjoner.<br />
<br />
Håvamål slutter slik:<br />
(164)<br />
Nå er Håvamål kvede<br />
i Høgs hall,<br />
til sæle for menneskesøner,<br />
til skade for jotunsøner,<br />
Heil den som kvad,<br />
heil den som kan,'lykke til den som lærde,<br />
heile dei som høyrde.<br />
<br />
Mange ganger kan en få "gapkjeft" av forbauselse eller flire av erkjennelse over hvor allmenngyldig mye av stoffet er, også for oss i dag.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
***<br />
Hvordan disse diktene har utviklet seg fra den første muntlige overleveringen til de skrevne versjoner vet man ikke. Det kan ha vært skrevet flere versjoner både samtidig og basert på tidligere, ukjente skrifter. Den mest komplette kilden er "Codex Regius" (Kongeboka) fra ca 1270 og befinner seg nå i Reykjavik etter å ha vært bevart i København. Det finnes også andre, mer ukomplette skrifter, men det er "Codex Regius" som Knut Ødegård hovedsakelig har støttet seg på i arbeidet med omsetning og presentasjon.<br />
<br />
Nå en skal evaluere et slikt verk, kan en først begynne med oversettelsen og omdiktningen av verket. Hvordan virker det på leseren? Har oversetteren klart å skape en opplevelse av verkets norske versjon som gir originalen en rettferdig presentasjon? Svaret er jo vanskelig å gi når en ikke klarer å tyde så mye av originalteksten, men der jeg har klart det, virker den norske teksten troverdig, selv om det ved gjendiktningen er tatt visse friheter. På meg virker gjendiktninga som et solid arbeid og det har også fått "ære og åtgaum" fra eksperter.<br />
<br />
Så gjelder det selve verket. Det er to sentrale verk i den norrøne litteraturen. To verk som både er stimulerende og underholdende lesning samtidig som det gir et innblikk i en svunnen tids åndsliv, mytologi og tankemåter. Noen ganger kan det være tvil om fortolkninger og bilder og metaforer som er skapt for 1000 år siden. Disse kan være vanskelige. Til hjelp har Ødegård skrevet etterord og kommentarer med henvisning til strofenummer som hjelper den villfarne på rett vei.<br />
<br />
Jeg vil anbefale alle som er interessert i litteratur å lese dette bindet, ikke minst som en avveksling fra dagens litterære tema, problemstillinger og utfordringer. Det trenger ikke å gå på bekostning av annet du burde ha lest, fordi om du tar hurtigversjonen og leser gjennom for å se hva det dreier seg om, er det gjort på et par timer. En dypere forståelse og innsikt vil ta mer tid...<br />
<br />
På Goodreads ga jeg 5/5 stjerner. <br />
<br />
Å trille seksere i "hytt og pine" er ulikt meg, men betydningen av dette verket historisk sett, men også verdien som et vindu til den norrøne verden, samt kvaliteten til denne norske versjonen gjør at det ikke er til å unngå. <br />
<br />
Terningkast 6<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br /></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-85685488859359234882017-01-25T00:33:00.002-08:002017-01-26T03:55:35.317-08:00El Laberinto de los Espíritus - Carlos Ruíz Zafón<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-NWjAKXSqGHY/WIe-6RkbSOI/AAAAAAAAGiA/dEYxOZucJIsykzaXytdp7jtbQ-FFN7U3ACLcB/s1600/ElLabirintoDeLosEspritus1886_f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://2.bp.blogspot.com/-NWjAKXSqGHY/WIe-6RkbSOI/AAAAAAAAGiA/dEYxOZucJIsykzaXytdp7jtbQ-FFN7U3ACLcB/s400/ElLabirintoDeLosEspritus1886_f.jpg" width="261" /></a></div>
<br />
<span style="font-size: small;">Roman </span><span style="font-size: small;">Utgitt 2016</span><br />
<span style="font-size: small;">925 sider</span><br />
<span style="font-size: small;">Planeta (Spania)</span><br />
<span style="font-size: small;">Spansk</span><br />
4 og nok siste bok i serien "El Cementerio de los Libros Olvidados" <br />
På norsk "De glemte bøkers kirkegård".<br />
<br />
Enda ikke utgitt på norsk men tittelen kan oversettes til<br />
"Åndenes labyrint" <br />
(Det kan også oversettes til "Sinnenes labyrint" og det kan også passe inn som tittel på norsk, men vi får se hva forlaget velger).<br />
<span style="font-size: xx-small;"><br /></span> <span style="font-size: small;">Lest 24.januar 2017 (spansk utgave)</span><br />
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Like før jul kom den spanske utgaven av etterlengtede fjerde romanen i serien "De glemte bøkers kirkegård" som de norske utgiverne har valgt å kalle den. Jeg ville nok ha foretrukket "gravlund" eller i dette tilfelle helst "gravplass" siden det her er snakk om bøker og ikke mennesker og slik som jeg ser det ikke er tale om noen kirkelig, men en kulturell eller litterær handling som dreier seg om å ta vare på bøker og hindre dem fra ødeleggelse og glemsel.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Etterlengtet ja, siden de tre første bindene i serien kom i 2001 (2004), 2008 (2008) og 2011 (2012).</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">(Norske utgivelser i parantes), men mest fordi denne boka skulle nøste opp trådene fra de tre første bindene, som også godt kan leses som frittstående enheter, og lime dem sammen til en helhet . </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">De måtte jo bli ha en svær oppgave og det blei ei overdådig bok, en tykk murstein på nesten tusen sider med ikke altfor stor skrift, så det var tydeligvis mye som skulle fortelles. </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Det som gjør disse fire romanene til en "syklus" er at de trass i mange historier og hendelsesforløp hver for seg har det til felles at de også handler om litteratur og det å skrive og ikke minst om denne "kirkegården" for glemte bøker. Inngangen ligger i en bygning sentralt i Barcelona og den inneholder en enorm mengde bøker organisert i et system med både ganger, broer og tunneler. Disse bøkene er reddet fra undergangen av en liten gruppe mennesker bl.a. ved å sikre seg disse fra nedlagte bokhandlere og andre samlinger som skal avvikles. Dette er ikke noe offentlig bibliotek men et sted bare et fåtall kjenner og har adgang til. Denne adgangsretten følger gjerne fra far til sønn eller datter eller ved at en blir spesielt invitert.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-mNegJF04sU4/WIffDjzCY4I/AAAAAAAAGiQ/GMW-YwIBceg47_H3p3r3YDXDonpqO2lggCLcB/s1600/Cementerio%2Bde%2Blos%2Blibros%2Bolvidados.png" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="225" src="https://1.bp.blogspot.com/-mNegJF04sU4/WIffDjzCY4I/AAAAAAAAGiQ/GMW-YwIBceg47_H3p3r3YDXDonpqO2lggCLcB/s400/Cementerio%2Bde%2Blos%2Blibros%2Bolvidados.png" width="400" /></a></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">En kan godt se denne syklusen som en skal familiekrønike for bokhandlerfamilien Sempere fordi denne familiens medlemmer og også venner står sentralt i alle romanene, selv om de ikke alltid kan kalles hovedpersoner. </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Denne fjerde romanen skulle altså være toppsteinen i byggverket, den som på en må skulle låse dette sammen til et heile. Litt mer konkret hadde forfatteren tenkte å samle alle historiene og det det måtte være av løse tråder og de forrige romanene og samle og lime dem til en fullstendig historie om personene og ikke minst familien Sempere. </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Det er mange handlinger, forhold og ikke minst forbrytelser som ligger igjen langs veien for leseren etter å ha lest disse, og det ligger igjen tilsvarende mange ubesvarte spørsmål. </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Det har han lykkes med!</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Hvordan løser forfatteren dette? Jo, han introduserer et "lim", Alicia Gris,en ung dame med sår på både kropp og sjel eller Mussolinis bombing av Barcelona i 1938 som førte til over tusen døde og det dobbelte med sårede. Vel, Alicia overlevde altså og havnet seinere i en obskur politiavdeling der hun som en slags kvinnelig,iberisk James Bond, med rett til å drepe, bidrar til å nøste opp og avdekke diverse hendelser fra disse tre romanene, fra tiden før 1920 og fram til midt på 60-tallet, ja boka fortsetter om enn i noe mer raskt tempo helt fram til våre dager. Hun drikker riktignok ikke "shaken ,not stirred", men et glass hvitvin når hun får sjansen.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Boka har mange fasetter og mange hendelser som går parallelt noe som krever litt av leseren å holde styr på. Tilsvarende med persongalleriet og hvordan disse står i forhold til hverandre etter hvert. Disse relasjonene endres også etter hvert som fortellingene skrider fram. Både enkelte familiære, personlige forhold og enkeltes forhold til etikk kommer noen ganger som en overraskelse. </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Det er både skurker og helter og noen midt i mellom, folk som har noe å skjule, men med tanke på tidsepoken i denne fjerde boken, mesteparten av handlingen foregår rundt 1959-60, i et strengt Franco-diktatur kan ikke lovens bokstav alltid betraktes som "hellig". </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Det er også kjærlighet, svik og drama, mørke og mystikk.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Boken kan leses som en "thriller" en spenningsroman, en kan godt si at denne nesten-tusensiders-romanen har i seg en thrillerroman, en veldig intens og spennende spenningsroman, men du mister mye av verdien i boken og må skumme mange sider hvis du bare søker den delen og kun vil vite "hvordan det går". Det røper jeg forresten ikke i denne anmeldelsen.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Men bokens sterkeste sider mener jeg er beskrivelsene av et Barcelona under Franco-regimets totalitære diktatur, hvordan menneskene tenker og handler, hvilken frykt og redsler som tilkom de fleste, usikkerhet,fengsling og tortur. Dårlige forhold ikke minst for de som ikke hadde vært "på lag". Noen hadde riktignok klart å skifte side før borgerkrigen var over og framsto ofte som fascistenes verste håndlangere. Men vi møter også mange personer i boka som spiller sitt eget spill, enten de vil gjøre karriere eller de snart skal gå av med pensjon. Noen utnytter sine stillinger og gjør livet for mange andre mer brutalt enn det som selv diktaturets ledere la opp til. Når vi følger handlingene, ser vi at forfatteren har unngått å lage "typer", men klarer å beskrive dem som mennesker, selv om enkelte er virkelig onde.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Det er også en beskrivelse av Barcelona på steder og gater som er godt kjent av oss Barcelonaelskere og som kan få leseren til å drømme om å ta første fly ned, sette seg på den blå trikken opp til dalstasjonen til fjellbanen til Tibidabo og ta en øll på en av restaurantene med ypperlig utsikt for så å returnere til sentrum igjen, vandre rundt i gatene og smauene i Raval, Barrio Gótico* og ned til "Els 4Gats" for enda en runde, for eksempel. </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Flere av boligene i bøkene kan du finne igjen om du tar deg turen til Barcelona. Du vil også lett se fjellet Montjuich* med det beryktede kastellet, som ble brukt som fengsel og internering og ikke minst tortur under Franco. Dette stedet har en sentral rolle i bøkene. Men inngangen til de glemte bøkenes kirkegård, den finner du nok aldri, selv om du skulle banke på tusen dører.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Beskrivelsene føles levende og virkelige, men jeg stusset litt over at det er mye tåke og regn i Barcelona i handlingene. Var det ikke noe pent vært på den tiden? Vel, poenget for forfatteren er vel å beskrive hvilke dystre baktepper og omgivelser det var mens hendelsene foregikk. Det gir en ekstra dyster stemning med tåke, med regn og med politi og guardia civil rundt omkring i gatene og med litt mer diskret plasserte personer i frakker med oppbrettede krager som fulgte etter en. Du visste aldri om du ble overvåket, </span><span style="font-size: small;">mest sannsynlig ble du det. Tåken og regnet kan nok leses som symbol både på regimet, tilstandene til folk flest og som en god kulisse for enkelte handlinger.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Men for all del, det kan regne i Barcelona i virkeligheten også! </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Vi er flere som er forhekset av Barcelona, derfor passer det med et sitat fra boka "Barcelona es bruja. Se le mete en la piel y nunca deja ir". - Barcelona er forheksende, den setter seg i huden og vil aldri slippe taket." </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Boka, vi kan godt si bøkene, er jo også en høysang til litteraturen, det dras fram en del sentrale verk og forfattere og en del trivia, f.eks at Cervantes og Shakespeare, kanskje de to største litterære personene i sin tid døde på samme dag 23.april 1616. Denne dagen feires, som bokens sier, også som Sant Jordís dag i Barcelona. En dag som er blomstenes,bøkenes og forelskelsens dag.</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Jeg er fristet til å ta med to sitater til:</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">"No hay libros modestos sino ignorancias soberbias"</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">"Det fins ikke beskjedne bøker, bare hovmodig uvitenhet"</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">Så denne, som ble uttalt av en i politiet (husker ikke hvem) ment som en slags unnskyldning:</span></div>
<div>
<span style="font-size: small;">"La verdad es un acuerdo que permite que los inocentes no tengan que convivir con la realidad"</span></div>
<span style="font-size: small;"></span><br />
<div>
<span style="font-size: small;">"Sannheten er en avtale som tillater at de uskyldige ikke må leve sammen med virkeligheten".</span></div>
<span style="font-size: small;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<span style="font-size: small;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: small;">Langt ute i digresjonene, jo visst, men fristende å vise til samsvar med dagsaktuelle uttalelser som "alternative fakta" fra Trump-administrasjonen.</span></div>
<span style="font-size: small;">
</span>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<span style="font-size: small;">
<div>
Det er ikke så mye å skrive om fortellerteknikk og sånt. Han går jo inn i hodene og tankene på flere personer, perspektiv, og han veksler mellom fortelling og dialog, der han lar dialogen spille hovedrollen når det gjelder å avdekke tidligere hendelser. Det meste foregår i fortid, men i noen avsnitt med felles "scene" går han over i nåtid. Selv om jeg har identifisert disse avsnittene til en viss hendelse er jeg ikke sikker på hensikten bortsett kanskje fra å gjøre den sekvensen litt meir intens.</div>
<div>
Men han benytter seg ikke av det knepet i resten av boka, </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Beskrivelsen er som nevnt fra og det finnes både vittigheter og språklige blomster som en lett går glipp av om en leser for raskt, og spesielt hvis det ikke er morsmålet.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Finnes det da ikke noe å utsette på verket? Jo, boka blei jo lang, og spesielt da jeg leste den på spansk måtte jeg opp og puste noen ganger. Det tar på både hode og øyne og konsentrasjon, det er jo en balansegang mellom det å få med seg mest mulig og ikke bruke flere uker på den. Det er jo fristende ut fra et promoteringsformål å si at den godt kunne vært kuttet ned 200 sider til ca 700, selv det er digert, men så spørres det nok om hva kan en kutte ned uten at det går ut over innholdet og leseopplevelsen.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg ga boken 5/5 på Goodreads uten å blunke, men når jeg skal kaste terning så er jeg litt mer i tvil.</div>
<div>
En sekser er jo "verdenslitteratur" og jeg tror ikke jeg har gitt noen til nå i min blogg. Men med noe atterhald og en liten minus så blir det en SEKSER, likevel.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Så får jeg håpe at den norske oversettelsen kommer om ikke så lenge og at både denne og andre bøker finner sin plass i "El Cementerio de los Libros Olvidados" når tiden er inne.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Jeg vil absolutt anbefale deg å ta en tur ned til den lokale boksjappa, om det finnes noen igjen, og sikre deg boka når den kommer i hyllene der.!</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
* Jeg har valgt å bruke den kastiljanske (spanske) versjonen på de offisielle stedene i Barcelona. Noe fordi det var slik jeg lærte dem kjenne da jeg ruslet rundt i byen i dager og uker på 70-tallet, men mest fordi det er mer tidsriktig i forhold til den epoken boken beskriver.</div>
<div>
<div>
</div>
<div>
</div>
Under Franco var katalansk noe man snakket dempet på metroen, men det var slett ikke språket for offentlige navn på steder og gater. </div>
<div>
<br /></div>
<div>
Forfatteren, hvis fulle havn er Carlos Ruíz Zafón, heter i kortversjonen "Carlos Ruíz" og ikke "Carlos Zafón" fordi "Ruíz" er hans fars etternavn og "Zafón" er hans mors, dette i henhold til spansk navnetradisjon. Han er født (1964) og oppvokst i Barcelona, men på tross av sitt glødende litterære engasjement for byen, skriver han på kastiljansk.</div>
<div>
Før han tok fatt på romansyklusen om "de glemte bøkene" skrev han en del bøker for ungdom, bla. en trilogi kalt "Tåketrilogien", altså tåke og mystikk der også.</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Terningkast: 6</div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<br /></div>
</span><span style="font-size: small;"></span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"> </span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: small;"><br /></span></div>
<div>
<br /></div>
</div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-63455206843383423892016-11-04T16:36:00.000-07:002016-11-04T17:40:31.642-07:00Eivind Riise Hauge - Sjakkspillere (Tre noveller)<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-UWDgwRlGRTA/WBx2sgysNbI/AAAAAAAAGQk/MkgGhK7C3nMjG3hrimCQju0Y50-lM-CSQCLcB/s1600/Sjakkspillere%2B-%2BEivind%2BRiise%2BHauge%2Bf.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://3.bp.blogspot.com/-UWDgwRlGRTA/WBx2sgysNbI/AAAAAAAAGQk/MkgGhK7C3nMjG3hrimCQju0Y50-lM-CSQCLcB/s320/Sjakkspillere%2B-%2BEivind%2BRiise%2BHauge%2Bf.jpg" width="204" /></a></div>
<div>
<br /></div>
<div>
Noveller</div>
<div>
Utgitt 2016</div>
<div>
Vigemostad Bjørke</div>
<div>
153 Sider</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Lest 02.November 2016</div>
<div>
<br /></div>
<div>
Denne tynne boka består av tre noveller:</div>
<div>
Victor Tukmakovs siste vinter (revidert) 68 sider</div>
Halle Gaut 41 sider<br />
Zsuzsa 44 sider<br />
<br />
I tillegg en avsluttende "Kuriosa" del, som er bygget opp rundt et parti mellom Victor Tukmakov og Aleksandr Beljavskij (9) Kandidatfinale , Moskva 1981, der Tukmakov skal ha foretatt et vakkert springeroffer.<br />
<br />
I løpet av denne høsten har norske sjakkentusiaster blitt velsignet med to litterære verker om sjakk. Mens Atle Grønns bok - "Sjakken eller livet", som er anmeldt på denne bloggen tidligere er en faktabasert, delvis sjølopplevd omgang med sjakklivet og som legger igjen et budskap om at sjakkspillere er som vanlige mennesker, bare med en felles fascinasjon for spillet, er denne boka en mer mollstemt sak der den knytter sterke tråder mellom, skal vi si livskriser og sjakken. <br />
Hauges bok gir et inntrykk av å bygge på fakta, men er det ikke. Like snedig som Tolkien har han konstruert en fantasiverden, en fantasiverden som riktignok ligger så nær opp til virkeligheten at det er besnærende. Det er fort gjort å gå fem på.<br />
<br />
Dette er ikke egentlig ei bok om sjakk, selv om du finner både diagram og trekksekvenser, men forfatteren bruker sjakken som kulisser dynket med kvasifakta om spillet for å fortelle om mennesker i kriser og nød, nederlag , ubalanse og galskap. Innimellom ligger det håp, et håp som oftest er knyttet til sjakkens vakrere sider.<br />
<br />
Den første novellen er utgitt i en tidligere samling fra 2010 også med navnet Victor Tukmakovs siste vinter. Hva som er revidert i den vet jeg ikke da jeg ikke har lest første utgave.<br />
Denne novellen er en slags fabel om fortelleren "jeg" som er en sentral person i en sjakklubb i Bergen (formann?) og en pjusket, avdanket russisk storspiller og trener som fortelleren får til å komme til Bergen for å forsterke laget i Vestlandsserien i sjakk. Denne begivenhet er i så måte nok inspirert av den gangen da Stavanger Sjakklubb i en viktig opprykkskamp fikk med seg sitt sterkeste medlem, nemlig Magnus Carlsen, på første bord mot en forholdsvis sterk motstander og sikret opprykk. <br />
Denne historien med Tukmakov er derimot bare dikning, rein fiksjon. Forfatteren bygger gjennom novellen opp en troverdig historie om denne Tukmakov underbygget og referert til sjakklige begivenheter. Poenet er imidlertid at disse sjakkhistoriske hendelsene er falske. Victor Tukmakov heter i virkeligheten Vladimir. Denne ekte V. Tukmakov er i dag en 70 årig, fremdeles aktiv spillende og skrivende sjakkspiller. Han har jevnt og trutt spilt sjakk gjennom hele sin karriere, han har ikke vært i konflikt med myndighetene, han er for øvrig ukrainer, ikke russer. Heller ikke har han vært forsvunnet fra offentligheten og plutselig dukket opp i Bergen, slik som en noe loslitt Bobby Fischer gjorde i Japan. <br />
Kandidatfinalen oi 1981 som starter novellen på en noe dramatisk og spennende måte, fant aldri sted. Det året var det selve VM finalen som blei arrangert i Merano, Italia mellom Karpov og Kortchnoi. Denne Kortchnoi var en fighter, en rabulist, en kranglefant og en dissident. Han ble kalt grusomme Victor og har nok lånt navnet til bokens Tukmakov. Jeg trenger vel heller ikke nevne at dette 9. matchpartiet med diagrammet hvor Tukmakov ofret sin springer heller aldri har forekommet. Jo den "forrektige" Tukmakov har spilt flere partiet mot Beljavski, men ikke et på 69 trekk og heller ikke med denne stillingen. <br />
<br />
Detaljene er altså for det meste "feika", men miljøet virker ekte nok og gjenkjennelig. Det at en drar helt til "Chess & Bridge" i Baker Street, London for å kjøpe bøker og sjakkutstyr i konkurranseformat med riktig kongestørrelse og bly i beina, det har jeg selv gjort før vi fikk en skikkelig butikk i Norge.<br />
For mange virker det kanskje som et paradoks at sjakkbrikker og brett må være i en bestemt størrelse når de brukes i konkurranser. De er jo egentlig bare symboler på noe som foregår i hodet på spillerne. Bare en sjelden gang kan spilleren berøre de disse brikkene, nemlig hver gang han eller hun flytter eller hvis spilleren må rette på ei brikke som står skeivt på ruta ved samtidig si "j'adoube". <br />
Men sånn er det, og ingen skal kunne skylde på feil størrelse på utstyret når en taper.<br />
<br />
Det er fort gjort å røpe for mye av handlingene så jeg begir meg ikke inn på dem, men de handler om mennesker i det trivielle som søker etter det fullkomne, kanskje lykke. Men selv om du finner den, f.eks en slags Nirvanatilstand når du løser en komplisert, nesten umulig oppgave, så er det kanskje ikke nok. Blir det for mye, kan det tippe over. I siste novella har det allerede gått galt og man prøver å reparere. Zsusza, som også nevnes i første novelle som yngste datter av en ambisiøs ungarsk far er anbrakt blant hvite frakker og reimsenger. Det heile bygger på historien om en virkelig ungarsk familie, en ambisiøs far Laszlo Polgar og hans tre døtre Zsuzsa (den eldste i virkeligheten), Sofia og Judith som alle med nitidig trening og jerndisiplin ble veldig gode sjakkspillere. Judith ble verdens beste kvinnelige spiller og var til og med oppe blant topp 10 i åpen klasse. Men ingen av dem havna på asyl og lever tilsynelatende lykkelige,normale liv, Zsusza (Susan) nå også som ivrig sjakkblogger. <br />
<br />
Disse novellene vil jeg karakterisere som artige, historiene kunne ha skjedd, framdriften er til tider spennende og noen ganger morsom. Det jeg ikke liker med dem er koblingen sjakk og galskap som er konkret i den siste novellen og som ligger bak et sted også i de andre. Vi kjemper fremdeles en seig kamp mot visse myter og meninger i våre ikke-spillende omgivelser enten det gjelder påstander om ADHD, Asberger , "særing" eller rett og slett "rein galskap". <br />
Å lese disse novellene uten omtanke kan lett gi næring til slike forestillinger, men leser en dem i et litt videre "syn" kan man se sjakken som et symbol på selve livet (og "åndelig virksomhet") og hvor galt det kan gå hvis en går for mye opp i bare deler av det.<br />
<br />
Jeg tror i alle fall sjakkspillere og entusiaster vil ha glede av å lese boka. Det kan være at andre kan føle tematikken litt for sær, men den burde ikke være det-<br />
<br />
Forfatteren får pluss for originalitet og for å ha bygget opp en nesten virkelig og en nesten overbevisende verden og jeg gir boken derfor <br />
<br />
Terningkast 4.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-71759923176270059592016-10-19T08:25:00.004-07:002016-10-20T00:25:04.013-07:00Bob Dylan - Nobelprisen i litteratur<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-cCv8PCV7GNc/WAd1SEDmeJI/AAAAAAAAGQQ/xjLstjJcMPA1FwFxbmX0iVht4u1B4b9kwCLcB/s1600/Bob%2BDylan%2B-%2BThe%2BLyrics.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://2.bp.blogspot.com/-cCv8PCV7GNc/WAd1SEDmeJI/AAAAAAAAGQQ/xjLstjJcMPA1FwFxbmX0iVht4u1B4b9kwCLcB/s400/Bob%2BDylan%2B-%2BThe%2BLyrics.jpg" width="326" /></a></div>
<br />
Bob Dylan - Nobelprisvinner i litteratur<br />
Lyrikk<br />
<br />
Som Bob Dylan-liker siden hans spede begynnelse i 1962 har jeg fått to injeksjoner av "svermerisk eufori" de siste ukene.<br />
Den første var da Tom Roger Ådland ga ut sin norske versjon av "Blonde on Blonde" eller "Blondt i blondt", som han kaller albumet. Den utgivelsen brakte på sin måte albumet hjem, kanskje spesielt for oss vestlendinger. Det blei nærere. Jo, han har måttet gjøre noen "vriar", men han har klart det, å beholde Dylan. Et mesterverk, som i alle fall hos meg introduserte en ny Dylan-renaissance der jeg pløyer meg gjennom den røde boksen, den med alle de 41 (til da) utkomne offisielle albumene.<br />
<br />
Så smalt bomben. Det kom så overraskende at pressen måtte rydde plass i all "dopingen" de hadde blitt velsignet med og som de så fram til å kunne leve på i flere uker for å frambringe nyheten om Dylans Nobel-pris.<br />
<br />
Overraskende? <br />
Både ja og nei. Selv satt jeg og krysset fingrene for Jon Fosse, mesteren av de lange setninger.<br />
Den godeste Bob hadde jo stått på forslagslistene til Nobel-komitéen i flere desennier uten at hans navn var å finne når vinneren ble lest opp av Svenska Akademien. <br />
<br />
Det kan være flere grunner til det. I begynnelsen ble av av de som hadde "noke med det" bare sett på som en rufsete ungdomsopprører som drakk og røkte forskjellige slags ting og sang om fred og sånt. <br />
En noe sky unggutt som ikke likte for nesevise journalister og som gjerne slengte ut både den ene og den andre bløffen til disse, ja selve "Bob Dylan" var jo en "bløff". <br />
<br />
Han heter, som de fleste vet Robert Allen Zimmermann, født 24.mai 1941 i Duluth, MN (altså Minnesota). Han vokste opp i Hibbing, MN i en jødisk familie med røtter i fra Øst-Europa.<br />
Navnet "Dylan" skal etter det jeg vet komme fra den walisiske poeten Dylan Thomas<br />
som unge Robert skal ha beundret.<br />
<br />
Inspirert også av amerikansk vise- og protestsang, særlig Woodie Guthrie. dro den unge Bob ut fra Minnesota og havna i New York, der han en stund spilte rundt på barer og diverse etablissementer . Etter hvert ble han oppdaget, visesangeren Joan Baez spilte en ikke ubetydelig rolle her.... og resten kan du lese på nettet.<br />
Hans første album kom ut i 1962 siden har det rullet ut 43 offisielle album, pluss en serie med "offisielle bootlegs" og samlealbum. En enorm produksjon over snart 55 år!<br />
<br />
Joda, mine foreldre snakket foraktelig om "døgnfluer" da de snakket da om Beatles, Stones og Bob Dylan.<br />
<br />
Hvem er så denne Bob Dylan?<br />
Han er jo ikke så flink til å utlevere seg sjøl, enda om han har gitt ut første bind av en sjølbiografi. Selv om han har levd et liv på scenen og i full offentlighet, virker han også reservert og sky slik at han samtidig framstår både mystisk og mytisk.<br />
<br />
"Bob Dylans ti hamskifter" het en overskrift en gang. Jeg fikk ikke lest artikkelen så jeg klarer ikke helt å telle til ti, men det er i alle fall en god del.<br />
Fra starten av karrieren var det protest- og vise-sanger blandet med blues og annen folk og country.<br />
Så kom det mest berømte hamskiftet da Bob gikk over til elektrisk gitar, spilte rock og blei kalt "Judas" av blodfansen. Noen av hans beste album ble til i den perioden. (Med "Blonde on Blonde" som høydepunkt.)<br />
<br />
Så ble det Nashville-country og deretter kjærlighetssorg ,bitterhet og lengsel.(F.eks Blood on The Tracks" og "Desire" .Deretter kom det kristenpop og så den forferdelige emiserplata "Saved". Med "Infidels" kom han ut i hverdagen igjen, men som nyfrelst jøde og Israelvenn, mener noen.<br />
<br />
I den senere tid har han sittet ved gravkanten med sangen "Not Dark Yet",og vært både julenisse og "crooner"-<br />
"Crooner" i de to siste albumene, hvor han kun synger sanger skrevet av andre.<br />
<br />
Dylans trang til stadig å skifte manifesterer seg også i konsertene, der han sjelden synger samme versjon av en sang. Det er blitt hevdet av musikerne at "Hans Boblighet" bare starter på en sang og så gjelder det bare for bandet å følge med i svingene. Jeg har selv sittet på konsert og lurt på hvilken sang hans er inne på nå og ikke funnet det ut før ut mot midten. Det sies også at plateinnspillingene hans foregår på samme måten. Bob liker ikke å synge samme sangen flere ganger, men om det er helt sant, vet jeg ikke.<br />
<br />
Noen kommentarer har hevdet at det er feil å litteraturprisen til en som bare skriver sanger. En sangtekst kan ikke være god nok litteratur fordi den må bevege seg i takt med melodien og derfor er begrenset av denne. Andre har meint at Leonard Cohen og Victor Jara hadde fortjent den bedre.<br />
<br />
Synsing basert på følelser, ligger til grunn slike uttalelser. (En sammenligning mellom Victor Jara og Bob Dylan kan jeg for øvrig komme tilbake til seinere, et eller annet sted).<br />
<br />
Nå er det ikke sangene Dylan har fått litteraturprisen for men for "å ha skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen". En kan si at han har heva denne tradisjonen opp på et høyere nivå, eller også løfta tekstene ut av sangtradisjonen slik at poesien også kan stå på egne bein.<br />
<br />
Bob Dylans lyrikk har jo vært diskutert og tolket, tolket og diskutert i over femti år uten at mester Bob selv har bidratt så mye til å løse opp i floker og villfarelser. Etter min mening har det ikke så stor betydning, viktigere er det hva vi tilhørere eller lesere når det her dreier seg om litteratur får ut av tekstene. Hvilke opplevelser de gir oss. <br />
Lyrikksamlingen hans er som en stor litterær fiskedam hvor alle kan få fisk, men det er høyst forskjellig hvordan man opplever fisken. Mange ganger er bildene uklare, ja uforståelige og kommer i bunter hvor sammenhengene ikke er å fatte i det heile tatt. Vi kan kanskje bruke et halvt liv for å finne ut av f.eks "Visions of Johanna" , men til slutt kanskje begriper vi en sammenheng,får vår egen forståelse og opplever det da som stor litterær kunst.<br />
<br />
Det tror jeg er hemmeligheten bak hans lyrikk. Noen steder er riktignok sprangene så store at en mistenker ham for å ha inntatt både biologisk og kjemisk produserte hjelpemidler for å klare å få fram disse tekstene, og slik var det kanskje også noen ganger. <br />
Det som imidlertid teller her er ikke prosessen, men produktet.<br />
Produktet det står, det står aleine og det består kvalitetsnivået til en Nobelpris!<br />
<br />
Til slutt en kommentar til de mange som meiner at Bob Dylan burde fått fredsprisen i samme slengen. Han hadde så absolutt ikke forringet den senere tids liste over vinnere, men hans periode som fredforkjempende sanger/sangskriver ligger noe tilbake i tid. I så måte var heller Victor Jara en god kandidat selv om hans karriere på det feltet ligger tilbake på 70-tallet, men han holdt fram med å kjempe for frihet, rettferdighet og fred inntil han blei skutt.<br />
En annen ting er at Fredspriskomitéen tydelig har en holdning at prisen ikke skal deles ut til noen som ikke har slåss.<br />
<br />
Bildet ovenfor er fra den nye boka med "Bob Dylan, The Lyrics 1962-2012" som kommer primo november.<br />
<br />
Om Bob Dylan vil reise til Stockholm for å la seg hylle av skarene under prisutdelingen er langt fra sikkert. Som man sier: "Ingen vet hvor Bob hopper!".<br />
<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-cCv8PCV7GNc/WAd1SEDmeJI/AAAAAAAAGQQ/xjLstjJcMPA1FwFxbmX0iVht4u1B4b9kwCLcB/s1600/Bob%2BDylan%2B-%2BThe%2BLyrics.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-76759624286105023902016-10-17T03:59:00.000-07:002016-10-19T12:50:11.440-07:00Sjakken eller livet - Atle Grønn<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-Cn_3uSKC0ts/WASTyJTcmpI/AAAAAAAAGPw/sENj1_VyHOsuDsuDf1lRp6GrDyV0YfeqQCLcB/s1600/Gr%25C3%25B8nn%2B-%2Bsjakken%2Beller%2Blivet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://2.bp.blogspot.com/-Cn_3uSKC0ts/WASTyJTcmpI/AAAAAAAAGPw/sENj1_VyHOsuDsuDf1lRp6GrDyV0YfeqQCLcB/s320/Gr%25C3%25B8nn%2B-%2Bsjakken%2Beller%2Blivet.jpg" width="225" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Sakprosa (sjakk)</span><br />
<span style="font-size: large;">Utgitt 2016 </span><br />
<span style="font-size: large;">Cappelen Damm</span><br />
<span style="font-size: large;">307 Sider</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Jeg var litt i tvil hvilken kategori jeg skulle tildele boka. Den er ei bok om sjakkspillere, sier forfatteren, men den er også meir. Den er dør på gløtt inn i den organiserte sjakkens verden av en som har vært der og som fremdeles er der inne. En deltakende observatør, ville en sosialantropolog nikket anerkjennende til forfatterens metoder. </span><br />
<span style="font-size: large;">Forfatteren er virkelig en deltakende observatør i ekte sosialantropologisk ånd. Mye av stoffet er egenopplevd, enten selv eller som tilstedeværende observatør, eller blitt fortalt det i det rette miljøet, sjakkmiljøet, oftest kanskje miljøet i OSS - Oslo Schakselskap. </span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Er vi sjakkspillere originaler, raringer? Jeg sier "vi" fordi jeg regner meg som sjakkspiller da jeg nesten daglig sitter og søker etter de beste trekkene i varianten "fjernsjakk". Jeg er fremdeles medlem av Sandnes sjakklubb, der jeg var formann en gang i forrige århundre, men jeg spiller ikke.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Myten om sjakkspillere som særinger fikk jo sitt oppsving under Bobby Fischers "vekst og fall".</span><br />
<span style="font-size: large;">Den godeste Fischer, av mange, helst amerikanere, vurdert som verdens beste gjennom tidene, var til tider langt ute i gråsonen på hva som regnes for "normalt"</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Atle Grønn viser gjennom en rekke små "bilder" og episoder at sjakkspillere er vanlige mennesker med veldig forskjellig bakgrunn og øvrige interesser. De er bare bundet sammen i et felles bånd: sjakkinteressen. Denne interessen kan være et supplement til livet ellers eller altoppslukende til de grader at det blir selve livet.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Grønn gir bl.a. en interessant beskrivelse av liv, levnet og veggene i Oslo Schackselskap og går videre ut i verden både med selvopplevde fortellinger og historier som har vandret i sjakkmiljøet.</span><br />
<span style="font-size: large;">Leseren får gjennom boken også en gjennomgang av en del sentrale begrep i sjakken, både av selve reglene og andre sentrale begrep som f.eks "bakspiller" og "bukk" (tabbe).. Andre meir historiske fenomen, som vel er helt ukjent for unge spillere i dag "h.p." eller "hengeparti" blir gjennomgått.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Deler av boka er rett ut spennende med dramatiske begivenheter over brettet, tidstrøbbel, "bukker", bløffer og ureint trav. Ureint trav forekommer, dessverre noen ganger, som da Viktor Kortsjnoj tidligere VM finalist, da 73 år (i 2005) klarte å lure sin unge 14 årige motspiller, til å tro at han hadde passert tidskontrollen etter 40 trekk. Denne unge spilleren var dog allerede stormester. Det var GM Magnus Carlsen.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">IM Atle Grønn (vi sjakkspillere liker å sette oppnådde tittelgrader foran/bak navnet) er professor i russisk og har således hatt tilgang til og interesse for russiske spillere og kilder som få av oss andre. </span><br />
<span style="font-size: large;">Han trekker i boka opp flere personer og episoder som jeg ikke hadde hørt om tidligere.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Det er ikke mulig i en kort anmeldelse å beskrive alle de sider av sjakken som Atle Grønn klarer å presse inn i ei ikke altfor tykk bok på 300 sider. Han er innom mange av de spørsmål ofte oppstår når en snakker om sjakk.</span><br />
<span style="font-size: large;">Er sjakk kunst, idrett, vitenskap eller rett og slett bare et brettspill? </span><br />
<span style="font-size: large;">(Det siste alternativet håper jeg bare hevdes av ignoranter og utenforstående ;))</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Han tar videre opp skoleretninger innen sjakken, gruppert som analytisk og praktisk sjakk.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Grønn har vært forsiktig med diagrammer. Der han bruker dem er det så illustrerende at det ikke er nødvendig for leseren å "tenke sjæl", bare nikke anerkjennende til det som blir beskrevet.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Mesteparten av det som kommer fram av sjakkteori og sånt i boka er jo velkjent for de fleste sjakkspillere, men jeg fikk med meg en ny aha-opplevelse. nemlig Magnus Carlsen sin nyoppdagede erkjennelse i bedømming av stillinger med løperpar mot springer+løper, der vinstsjansen til "løperparet" blir forsterket om hver spiller har en springer i tillegg! </span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Det er vanskelig å definere en målgruppe når en skal skrive om sjakk, men jeg syns Grønn gir noe til alle. Til den utenforstående, til novisen. klubbspilleren og sannsynligvis også til mesteren.</span><br />
<span style="font-size: large;">For noen er denne innføringen i sjakkens verden "godt nok," for andre en portal til videre lesing for oss som aldri får for mye.</span><br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<span style="font-size: large;">Grønn fører leseren gjennom sjakken på en til tider labyrintisk måte, men han klarer stort sett overgangene mellom de vekslende temaene på en naturlig måte. Boken åpner med "de besatte" , altså "de besatte" ikke "de gale" og ender opp med Magnus Carlsen sine to VM-matcher. Det siste som en fin oppvarming til kommende VM-match i New York i november.</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg vil anbefale alle, uansett om du har "spillestyrke" eller ikke, å lese boka for å få en innblikk i sjakkens verden, for å avkrefte noen myter som sjakken og dens spillere, selv om noen nok kanskje kan få det til, gjennom bare å fokusere på de litt "sære" av episodene å beholde sin "mening" om sjakken.</span></div>
<div>
<br /></div>
<span style="font-size: large;">Innholdet virker, som sagt litt labyrintisk, noe Grønn har tydeligvis har forsøkt å gjøre noe med ved å lage første kapittel som en brukerveiledning. </span><br />
<span style="font-size: large;">"Sjakken og livet. En brukerveiledning"</span><br />
<span style="font-size: large;">I denne veiledningen refereres det til diverse kapittelnummer, men disse kapitlene er ikke nummerert, verken i innholdsfortegnelsen eller inne i boka! </span><br />
<span style="font-size: large;">Det er muligens ikke forfatterens, men heller utgiverens "bukk".</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Tidvis er boka morsom, noen steder på gapskratt, men som hovedinntrykk er den "humremorsom".</span></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;">Det er blitt ei god bok om sjakk, kjøpt den og les den eller legg den under julegrana! Eller begge deler.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Terningen "triltet" ikke, den gikk rett i femmeren. </span></div>
<br />
<span style="font-size: large;"></span><br />
<br />
<br />
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike><br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-68962571556846441612016-08-27T17:14:00.001-07:002016-08-28T01:49:15.891-07:00Sporvekslingsmordet - Hans Olav Lahlum<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-s2euBf4tMYM/V8ITdX2W5yI/AAAAAAAAFvo/KCpuXDy64TQEN0A7YFAdGmFWxOPBu1-iwCLcB/s1600/Sporvekslingsmordet.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/-s2euBf4tMYM/V8ITdX2W5yI/AAAAAAAAFvo/KCpuXDy64TQEN0A7YFAdGmFWxOPBu1-iwCLcB/s400/Sporvekslingsmordet.jpg" width="253" /></a></div>
<br />
Krim<br />
Utgitt 2016 <br />
Cappelen Damm<br />
432 sider<br />
<br />
<br />
Den 7.ende krimromanen om K2 og Patricia, faktisk den tiende kriminalgåten hvis vi regner med de tre korte historiene som blei samla i et bind, "De fem fyrstikkene".<br />
<br />
Denne boka er kanskje den beste. Den har et ganske intrikat handlingsforløp og utvikling som både K2 og hans forfatter har omtalt følger flere spor. Hvert spor har flere stasjoner hvor de forskjellige aktørene befinner seg. <br />
<br />
K2, som altså er kriminaletterforsker Kolbjørn Kristiansen, hopper fra spor til spor for å komme til løsningen i denne saken, som etter hvert kommer til å omhandle flere mord, både gamle og nye. Han blir igjen godt hjulpet av sin rullestolsittende venninne Patricia, som både hjelper ham på rett spor og setter han på sporet igjen når han har sporet av. <br />
<br />
Å spore av kan leseren også lett gjøre, fordi de forskjellige scenene skifter fort, de ulike aktørene kommer inn fra venstre og forsvinner ut til høyre eller motsatt, med eller uten endret status som mistenkt eller mystisk. De her mange relasjoner å holde styr på i de tre hovedsporene som K2 følger.<br />
<br />
Jeg husker et gammel råd jeg fikk av min spansklærer da vi leste "Cien años de Soledad" av Gabriel García Márquez, om å lage et genealogikart over alle personene der for å holde orden på hvordan de sto i forhold til hverandre, og lagte meg for denne anledningen et relasjonskart over aktørene i denne boka. Da gikk det "meget bedre".<br />
<br />
Mer kan jeg vel ikke si om handlingen uten å røpe for mye. Mye av poenget med en krimroman er jo at leseren skal ha et jomfruelig forhold til boken, at han skal sette seg inn i bokens mysterier, hint og villspor som forfatteren har lagt ut uten å være i forkant av fortelleren.<br />
<br />
Dette er en Lahlum-bok. "Stemmen" er tydelig hans. Det er en slags lett avmålt, lett behersket, noen ganger litt halvstivt og kanskje også litt akademisk måte å formulere seg på, som er blitt en signatur på hans bøker. Stilen er til tider også morsom. Jeg har alle hans krimromaner i tillegg til hans mer historiske bøker og jeg føler han har dradd noe av stilen fra disse over i krimromanene, noe som er bra, det gir særpreg.<br />
<br />
Lahlum har både med sine krimgåter i mer klassisk stil, sine historisk baktepper i romanene og sin stil sin egen plass i norsk krimlitteratur. Sin egen krimhylle i litteraturhistorien for å si det sånn og det er både underholdende og morsomt å gå i gang med ei av hans bøker inn i mellom all den andre litteratur jeg leser. <br />
<br />
En nylig kritiker har kritisert bokens personer for å være sjelløse pappfigurer. <br />
Men hallo, der!<br />
Dette er ikke en utviklingsroman , men en klassisk krim. Vi er ikke så veldig interessert i personenes utvikling annet enn hvordan de står i forhold til det å være inne eller ute av mistanke.<br />
<br />
Det får være leseren som på egenhånd danner seg bilder av disse personene ut fra egne erfaringer. <br />
Jeg kan i denne sammenheng henvise til mitt tidligere innlegg i denne bokbloggen, <a href="http://reidarsbok.blogspot.no/2016/01/om-pierre-menard-forfatter-av-quijote.html">Om Pierre Menard-forfatter av Quijote</a>. som handler litt om å se litteratur fra leserens synsvinkel.<br />
<br />
Joda, både K2 og Patricia han virke litt upersonlige og leverer kanskje ikke for mye av seg selv. De sliter også litt med kommunikasjonen, men kanskje ikke verre enn folk flest til sine tider. Dessuten, det ér en utvikling i forholdet i denne boka. I tillegg har forfatteren foretatt et nytt grep, ved å la Patricia være fortelleren en kort stund. (Et sporskifte?!)<br />
<br />
Jeg syns at Lahlums tidligere bøker har vært nesten fri for erotikk og sex, noe jeg syns har vært litt befriende som en avveksling fra andre bøker.<br />
K2 trenger ikke være kjønnsløs, noe han jo heller ikke er, men en trenger ikke dynge på med masse sengeøvelser for "at bibeholla publikens interesse".(Sitat Vreeswijk).<br />
I denne boka ser vi dog nok tendenser til en litt mer frivol K2.<br />
<br />
Lahlums bruk av bilder og symboler. de liker jeg. Kanskje fordi jeg føler meg hjemme der.<br />
Denne gangen har han klart å knytte noen av disse bildene fra forskjellige scener til et begrep som kanskje sporer leseren.<br />
<br />
Lahlum har lagt januar 1973, en historisk og politisk interessant periode, men vi får bare noen drypp av omverdenen. Men de dryppa er så vidt jeg kan se ekte. Han innrømmer selv dog at han har løyet litt om snømengden det året. <br />
<br />
Som sjakkspiller har jeg jo ventet på at noen skulle begynne å spille sjakk i bøkene hans. Nå gjør de det. Forfatteren bedyrer at dette ikke er noen sjakkroman, noe det heller ikke er, og at leseren ikke skal være redd for å falle av selv om en er ukjent med sjakk. Det er rett, det kluet som er hentet ut fra sjakken er godt forklart av en av aktørene.<br />
<br />
Til slutt <br />
Det gleder meg at sjakkteori brukes til hjelp i etterforskningsmetodikken og håper bare at andre forfattere kan vise til hvordan sjakken kan nyttes som hjelp til å løse hverdagens utfordringer.<br />
(Joda, Kasparov, du har vært inne på det).<br />
<br />
Helt til slutt,<br />
Jeg syns dette var en god krim som jeg håper når ut til flere enn hans vanligere tilhengere vi finner på Facebook. Jeg trillet også terning her, den svirra litt rundt, men landa til slutt på 5!.<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-28821301898186676592016-08-19T07:53:00.000-07:002016-08-19T07:58:36.462-07:00Svenske gummistøvler - Henning Mankell<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/--3iUdBuN5VM/V7ceJrN8PWI/AAAAAAAAFho/OQy7kICaR2kCvqYcX8vB2Bgx3iEKrB64ACLcB/s1600/Mankell%2B-%2BSvenske%2Bgummist%25C3%25B8vler.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/--3iUdBuN5VM/V7ceJrN8PWI/AAAAAAAAFho/OQy7kICaR2kCvqYcX8vB2Bgx3iEKrB64ACLcB/s400/Mankell%2B-%2BSvenske%2Bgummist%25C3%25B8vler.jpg" width="257" /></a></div>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Roman</span></span></div>
<span style="font-size: large;"></span> <br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Utgitt 2016</span></span></div>
<span style="font-size: large;"></span> <br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">435 sider</span></span></div>
<span style="font-size: large;"></span> <br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Oversatt fra svensk ved Kari Bolstad (MNO)</span></span></div>
<span style="font-size: large;"></span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Gyldendal Norsk Forlag</span></span></div>
<span style="font-size: large;"></span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;"><br /></span></span></div>
<span style="font-size: large;"></span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Opprinnelig utgitt på svensk i 2015 (Leopard förlag)</span></span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Tittel: Svenska gummistövlar</span></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
</div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Lest 15.-17.august 2016 </span><b><i><u><sub><sup><strike><br /></strike></sup></sub></u></i></b></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: x-small;">Høsten, det dreier seg om høsten, om å bli gammel, om vennskap, om svik, lengsler, løgn, familie, noen å snakke med, å kunne samtale i det heile tatt, om å bli sett, men først og fremst om det å bli gammel</span><span style="font-size: small;">.</span><br />
<br />
Hovedpersonen. bokens jeg. er en pensjonert lege på noen-og-seksti som har flyttet til den stockholmske skjærgården hvor han har arvet et sted, som består av ei lita øy, noen skjær. På øya et hus og ei campingvogn. <br />
Her ute sitter naboene på hver sine småøyer og all transport av mennesker og annet foregår med båt. Stort sett med småbåter. <br />
<br />
En natt brenner huset til legen. Han har jo forresten et navn, nemlig Fredrik Welin. Huset brenner ned til grunnen og det er bare så vidt kan kommer seg ut. Det eneste han sitter igjen med er to grønne <br />
gummistøvler, begge laget for venstre fot!<br />
Så er historien i gang. Det viser seg at brannen er påsatt på fire steder. Hvem har gjort det? <br />
Han selv? En av de andre øybeboerne? Eller en fremmedkar? Det bygges opp en sterk spenning i boka om dette temaet, godt hjulpet av forskjellige små episoder som får mistankene til å gå i forskjellige retninger. Dette er jo ingen krimroman. Det finnes ingen Kurt Wallander som kommer inn og løser gåten, som blir sett på som et mordbrannforsøk. Men det finnes en løsning. <br />
<br />
Brannen, eller rettere serien av påsatte branner er bare et av flere temaer i romanen. Forholdene til to kvinner som mer og mer griper inn i hans tilværelse og utviklingen av disse er to andre. Disse to kvinnene er hans datter, Louise, som han kun ble klar over og kjent med da hun var godt voksen, og journalisten Lisa Molin, som egentlig tar kontakt for å skrive om brannen, eller heller om en person som har mista alt han hadde.<br />
<br />
Livet i skjærgården går ellers sin vante gang. Fredrik er "på nikk" med de fleste og alle kjenner jo legen som selv om han er pensjonert, drar opp legeveska for å sjekke forskjellige slags ting når noen er syke og også når den uhelbredelige hypokonderen av en nabo feiler et eller annet.<br />
<br />
Selv om innbyggerne her ute har sine krangler og feider, så er det også en solidaritet. Den kommer kanskje tydeligst fram når noe truende oppstår, som. f.eks disse brannene. Alle fremmedfolk blir møtt med skepsis. Heller ikke Fredrik, som jo stammer herifra, føler seg helt akseptert. <br />
<br />
Et sentralt spørsmål romaner er "hvor godt kjenner jeg ham/henne? Også påstanden "jeg kjenner deg ikke!" blir framført en del ganger i hans nærmeste omgangskrets. Kommunikasjon og det å gi seg ut til andre mennesker, nære som fjerne, er nå flere sliter med. Selv har Fredrik også sine svakheter på dette området. I tillegg lyver han og han snoker. Det er han ikke aleine om, postmannen, en av naboene har et notorisk rykte på seg om at han har lest alt av post til og fra skjærgårdsfolket og distribuert sin viten om dette i lokalmiljøet.<br />
<br />
Mye av boka handler altså om det å bli gammel, om sykdommer, reelle som mulige, om aldringsprosessens kjemiske innvirkninger på kroppen. Dette vet jo legen alt om. I tillegg om det sosiale, at folk dør rundt en, at en for det meste bare ser yngre mennesker hvor enn en går. dette blir det negative tanker og en smule depresjon av. <br />
<br />
Fredrik vil gjerne bygge opp et nytt hus på branntomten med forsikringspengene han har i vente, men dette vil drøye da politiet i mangel av noen bedre kandidat etterforsker ham som ildspåsetteren.<br />
<br />
I tillegg er det nye grønne gummistøvlene som han har bestilt via den lokale kjøpmannen for små.<br />
Det har tatt fryktelig lang tid før de kommer og så er de ikke brukenes. <br />
Vi kan kanskje se på disse støvlene som først var mindre anvendelige ved at de begge var til venstre fot, deretter at de nye drøyde svært med å komme, for så å være for små, som symbol på alt oppsamlet problem og elende som var blitt ham til del. <br />
<br />
Så kommer gummistøvlene. De er grønne. Politiet får en ny mistenkt. Forsikringspengene kommer, <br />
huset bygges. Forholdene til datteren og til venninnen Lisa Molin er i bevegelse. <br />
Støvlene er grønne.<br />
Håp!<br />
<br />
Det er høst i de siste setningene, men mørket skremmer ikke lenger.<br />
<br />
Det er en del symbolikk i boka. Hadde jeg lest den en gang til, ville jeg nok kanskje ha funnet flere.<br />
I tillegg til de grønne gummistøvlene kan jeg nevne at skjærgården med sine isolerte små øyer og skjær kan stå som symbol på mellommenneskelig isolasjon, problemer med kommunikasjon og mange på kunnskap om og kjennskap til hverandre. <br />
<br />
En mysende skepsis til fremmedfolk fra disse småøybeboerne, det er ikke noe annet enn vår fremmedfrykt i symbolisert form.<br />
<br />
Det å kunne leve sammen i en kjærlig harmoni med forskjellig kulturell og etnisk bakgrunn berører også forfatteren når han beskriver familien til datteren Louise. hun er gift med en nordafrikaner og lever i kjærlighet og harmoni med ham og deres lille barn og en handikappet slektning av mannen i Paris.<br />
<br />
Språklig sett er jo Mankell på topp syns jeg. Han er morsom, ikke gapmorsom, men humremorsom gjennom både det glade og det triste. Boka er lettlest, men man faller kanskje for fristelsen å galoppere gjennom. Da har mann lett for å miste de små blomstene på marken.<br />
Det har jeg kanskje gjort.<br />
<br />
I mine bokinnlegg har jeg poengtert at bøkene bør islett av tema som jeg interesserer meg for eller ønsker å vite mer om. Det har ikke denne, hvis man da ikke kan se på hans beskrivelse av det å bli gammel og isolert og innse at en selv befinner seg omtrent på samme stadium i livet og at en kanskje kan få et par aha-opplevelser. <br />
Men temaet "å bli gammel" er jo ikke noe "kjekt program".<br />
<br />
Oversetteren ser ut til å ha gjort en grei jobb, men det er noen spor av "svenskismer" her og der. Tydeligst er "strømming. Joda, du finner kanskje ordet også oppført i bokmålslista, men det heter da "sild"!.<br />
<br />
Det er trillet 6-ere hos en derværende avis. Det er muligens en takk for alt til en stor forfatter som døde i 2015. Jeg har kanskje ikke like lett for å bli panegyrisk, men gir en 5-er, en sterk femmer.<br />
Ikke bare det, jeg skal også skaffe meg og lese forgjengeren "Italienske sko" (2006).<br />
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: medium;"></span><span style="font-size: medium;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span><br />
<b></b><i></i><u></u><sub></sub><sup></sup><strike></strike></div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-36380123962287176732016-08-14T13:23:00.000-07:002016-08-14T13:59:34.851-07:00La Catedral del mar - Ildefonso Falcones<br />
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-iQgq4a8T374/V62t7ABBTnI/AAAAAAAAFg4/VBkQMnGyq1kMhZofqn45TkGURy-WCbxigCLcB/s1600/LaCatedraldelMar.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-iQgq4a8T374/V62t7ABBTnI/AAAAAAAAFg4/VBkQMnGyq1kMhZofqn45TkGURy-WCbxigCLcB/s400/LaCatedraldelMar.jpg" width="265" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<span style="font-size: medium;">Historisk roman</span></div>
<span style="font-size: medium;">Utgitt 2006</span><br />
<span style="font-size: medium;">669 sider</span><br />
<span style="font-size: medium;">Grijalbo (Spania)</span><br />
<span style="font-size: medium;">Spansk</span><br />
<br />
Også utgitt på norsk:<br />
"Havets katedral" Bazar 2009<br />
<br />
<span style="font-size: x-small;"><br /></span> <span style="font-size: medium;">Lest 09.august 2016 (spansk utgave)</span><br />
<br />
Det passet kanskje godt å få lest denne boka nå, da etterfølgeren skal komme ut i september på spansk. Jeg har hatt den i hylla lenge og har begynt på den flere ganger, men så har det dukka opp andre bøker som virket mer interessante. <br />
Så var vi i innom Barcelona i sommer gikk også en tur nedom Basilikaen Santa Maria del mar som er en viktig del av boken. Vi så på det enorme interiøret og den arkitektoniske framføringa og det ga meg en inspirasjon til å få lest boken.<br />
<br />
<br />
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-t_YzgjRIr4w/V7DO49Xa57I/AAAAAAAAFhI/7wnkC6uBRYUK8qdLU9QzrO-zUIVlN_NzACLcB/s1600/IMG_3947.JPG" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-t_YzgjRIr4w/V7DO49Xa57I/AAAAAAAAFhI/7wnkC6uBRYUK8qdLU9QzrO-zUIVlN_NzACLcB/s400/IMG_3947.JPG" width="225" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">Interiør av Santa Maria del Mar med statuen av Jomfruen med barnet. Tatt motsatt vei.</td></tr>
</tbody></table>
<br />
<br />
<br />
Boka er en murstein og på spansk kan det bli noen harde tak. Men den er vel verd å lese.<br />
<br />
Vi kan vel kanskje kalle den en utviklingsroman. Vi følger i alle fall unge Arnau Estanyol fra da han som liten gutt flykter fra landsbygden sammen med faren inn til Barcelona. Han blir antatt som lærling, driver som laste- og lossekar på havna, som steinbærer til den nye kirken, deretter som soldat og siden som pengeveksler hvoretter blir rikere og rikere og innehar flere viktige verv i byen. <br />
Opp gjennom tiden får han flere uvenner fra de forskjellige tidsepokene og han får seg også en omgang med inkvisisjonen, og som skal mer til enn en bønn for å komme seg ut av. Hvordan det ender, røper jeg jo ikke.<br />
<br />
Handlingen foregår stort sett Barcelona, men også noe ellers i Katalonia, fra 1320 til 1384. Hovedpersonens utvikling fra liten gutt til eldre herre faller sammen med byggingen av Basilikaen Santa Maria del Mar. "En kirke av folket for folket". I motsetningen tio Katedralen "Seu", som ligger bare en liten spasertur unna, så fikk ikke denne bidrag fra konge eller øvrighet, men ble finansiert av byen innbyggere ved penger eller dugnad. En viktig gruppe var de såkalte "bastaix", losse- og laste- folka på havnet, som også bar store steiner fra steinbruddet oppe på Montjuic ned til kirken, som også blei kalt Havets Katedral. Arnau startet sin karriere som en slik bastaix og disse spiller en viktig rolle gjennom boken.<br />
<br />
Arnau blir veldig knyttet til denne kirken. Hans ser fascinert på at den blir bygget, senere deltar han også som "bastaix", kan knytter kontakter med prestene og ikke minst, statuen av Jomfru Maria som er sentral i kirken, blir et substitutt for hans egen fraværende mor. <br />
<br />
Styrken i boka er de historiske skildringene. Forfatteren har gjort et godt feltarbeid mht til å samle inn opplysninger og han klarer å gi oss en veldig bra skildring på dagliglivet og hendelser i Katalonia på 1300-tallet. <br />
Så vidt jeg har kunnet sjekket er han å stole på når det gjelder historiske begivenheter som kommer inn i handlingen i boka. Miljøskildringene er malende og klare. <br />
<br />
Jeg har vel gjentatte ganger hevdet at ei god bok også skal gi leseren noe som gir ham lyst til å lære mer om. Det har denne boka til gangs for min del.<br />
Spania , eller rettere sagt Katalonia i seinmiddelalderen (Baja Edad Media). Vi får innblikk i et samfunn som er organisert på en heilt annen måte enn hos oss. Landsbygda og byen har forskjellig status og forskjellige lover. En flyttet ikke lett fra by til land eller omvendt. Det hadde mest med eierskap til både jord og folk å gjøre. <br />
Arnau og hans far, Bernat, var bønder som hadde disposisjonsrett over sin jord, en rett som gikk i arv. Vi hører at for noen generasjoner siden var de frie, men at de nå var underlagt en jordeier. De var stavnsbundne, de kunne gikk flytte på seg, de måtte utføre lange arbeidsøkter hos jordeieren osv. I tillegg hadde jordeieren, som regel en adelsmann visse rettigheter som kaltes "usos malos". En av disse var å kunne ligge med bruden når en av hans underlagte bønder giftet seg.<br />
<br />
For å oppnå friheten bestemmer Bernat seg for å flykte fra landsbygda og til Barcelona. Jordeierne hadde full rett til å forfølge og fange inn sine bortrømte undersåtter, og føre dem tilbake landsbygda, men dersom en kunne bevise at en hadde bodd i Barcelona "år og dag" - et år og en dag - kunne en få et bybeboerbrev, og ved denne endring av status var en frigjort fra jordeierens klør. Verken han<br />
eller andre adelsfolk kunne legge hånd på deg, og du var fri.<br />
Fri, vel, ikke etter våre normer. Det var stor klasseforskjell. Det var mestere, svenner, arbeidere, lærlinger og slaver. Byen var delt inn i yrkesgrupper som hver hadde sin bydel med egne ledere. Jødene hadde egen bydel. Byene hadde sine egne lover og kongens makt var ikke ubegrenset der. Kongen var dessuten avhengig av lån fra byens rike menn for å finansiere sine kriger, og var ikke alltid like klar til å involvere seg i byens stridigheter, verken interne eller med kirken.<br />
<br />
Politisk sett var det mange aktører, konger, grever, baroner, mektige og rike bybeboere og ikke minst kirken! I det heile tatt var middelalderens Spania en komplisert scene. <br />
Formelt sett lå Barcelona under "conden" (greven) av Katalonia, som igjen måtte svare til kongen av Aragon, Aragon var en stor sjøfarernasjon som erobret Mallorca også hadde andre besittelser rundt om i Middelhavet.<br />
Spania delt i forskjellige kongeriker og stater og hver av disse hadde sine egne regler og lover.<br />
Dette var det vannet som Arnau måtte svømme i. Her var det maktkamper og problemer. Folk som klatret og folk som falt ned. Fiender, svik og kvinner, ømhet og kjærlighet.<br />
<br />
Arnau ender som baron og landeier, men han glemmer ikke sin bakgrunn. På sine jordegodser avskaffer han de spesielle "usos malos", noe som skaper en del rabalder hos de andre landeierne i distriktet og også flere fiender. Han er i sitt hjerte en "bastaix" og disse spiller sammen med "Jomfruen" i Havets Katedral en viktig rolle mot slutten av boken.<br />
<br />
Revolusjonær? <br />
Nei, det ville være en historisk anakronisme å kalle Arnau for revolusjonær. selv om han i mange begivenheter står på de svakes side. Dette er en historisk roman og forfatteren må forholde seg til historiske fakta og ikke dikte inn noe annet. Det var opprør i Barcelona, men det var først og fremst pga av sult og en veldig skeiv fordeling av det som var å få av mat under blokader utført av f.eks Genova. Arnau er meget religiøs og det var nok ikke hans tanker å gjøre noe som veltet om på samfunnssystemet, som kirken støttet. <br />
Dessuten, forfatteren har sympatier med Partido Popular, Spanias høyreparti og har gode relasjoner til statsminister Rajoy. Han har nok ikke hatt intensjoner om å skrive progressiv, samfunnskritisk litteratur.<br />
<br />
Dette er ikke en eksperimentroman, forfatteren tilfører ikke litteraturen noe nytt. Det er en grei fortelling i fortid med en hovedperson, men der han også går inn andre personers tankesett og er således enn allvitende forteller. <br />
<br />
Jeg syns boka har noen svakheter som jeg ikke skal begi meg inn på uten å gi for mye av handlingen, men det historiske miljøet som er bakteppet for romanen er så bra skildret og interessant for videre lesning at jeg gir romanen terningkast 5. <br />
<br />
Jeg har også bestilt oppfølgeren som kommer på spansk i september!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-60989506457263370602016-06-03T12:57:00.000-07:002016-06-04T15:36:18.564-07:00Djevelmasken - Tom Egeland<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://3.bp.blogspot.com/-hzeTk0A2XmA/V1HM4OvvOvI/AAAAAAAAFBc/ls1AqyabMEE2HrjT8n7UFih2STOutjU3QCLcB/s1600/PhotoScan.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://3.bp.blogspot.com/-hzeTk0A2XmA/V1HM4OvvOvI/AAAAAAAAFBc/ls1AqyabMEE2HrjT8n7UFih2STOutjU3QCLcB/s400/PhotoScan.jpg" width="257" /></a></div>
<br />
Krim/Roman<br />
Utgitt 2016<br />
Aschehoug<br />
534 sider<br />
Lest 01.juni-03.juni 2016<br />
<br />
Den nylig utgitte 6. boka med Bjørn Beltø har nå også vært en runde blant kritikerne og så vidt jeg kan se så har den fått litt "deng" av dem som vil ha en vill og gal BB som blir jaga av sted fra fare til fare.<br />
Tom Egeland har selv erklært at det ville han ikke ha denne gangen, og har kommet bra ut av det!<br />
Jo, den albino arkeologen, nå faktisk professoren, er mer nedpå, han minner oss av og til med, jo. han har vært innlagt, men jeg føler han denne gang er et stykke unna, trass i alt styret med djevelmaska.<br />
<br />
Ikke bare BB er blitt roligere, men tempoet i boka er også det. Du får god tid til å fordøye det som skjer både det som skjer i Juvdal, hans imaginære hovedscene innerst i en dal i Telemark. og side-scenene. I Oslo. i Roma, i California, og også i Helvete?!.<br />
<br />
Det at boka er en murstein på over 500 sider kan kanskje forsterke inntrykke av at det er ei langsom bok.<br />
<br />
Tre personer er drept, den ene 1708, den andre i 1963 og den tredje i 2015 alle i eller i nærheten av Juvdals kirke, Dvs den første ved stavkirken, mens de to andre døde ved nykjerka.<br />
<br />
Bjørn Beltø, aner en sammenheng mellom disse, det gjør ikke lensmannen, så er historien i gang.<br />
På vanlig Tom Egeland-manér også iblandet djevel og demoner, suspekte kirkefolk, uhyggelige symboler, ondskap , fortielser,gamle synder og ørlite kåtskap.<br />
<br />
Tom Egeland har som vanlig gjort et godt arbeid på forhånd med fakta om både himmel og helvete, om djevler og kirkemenn, ja han har også en følelse av hvordan selveste Satan tenker!?<br />
<br />
Jeg har tidligere skrevet at ei god bok for meg bør ha elementer av fakta som pirrer leserens nysgjerrighet og som får han/henne til å søke mer kunnskap om temaet. Tom Egeland sine bøker har dette til gangs. Han dikter opp, bevares, men han har veldig mye dokumentert fakta. <br />
Fakta om demoner og djevler? <br />
Vel, litteratur da, han viser til mye dokumentert litteratur om emnene.<br />
<br />
Hva med djevelmasken? <br />
Det er en babylonsk djevelmaske som kommer og forsvinner og dukker opp igjen, og som settes i forbindelse med dødsfallene. En skikkelig skummel sak som skremmer vettet av folk og som minner dem om alt det faenskapet som farer rundt. Masken anses også som skyldig eller medvirker til udådene.<br />
<br />
Tom Egeland får leseren til å lese sidene så fort han kan for ikke dette av på ferden. Denne ferden bringer oss gjennom en kronglet reise både i fortid og nåtid, både med handling og tankesett, til BB har løsningen klar. BB har vært gjennom mange runder med "overnaturlige krefter", men løsningen er mer materialistisk. <br />
<br />
Han finner ut at det som skjedde i alle tilfellene hadde en plausibel forklaring, men vi sitter igjen med en liten følelse av at det kanskje var noe ved den der masken, likevel?<br />
Eller hva?<br />
<br />
Måten Tom Egeland har lagt boken opp på gjør at vi godt kan kalle den "roman" eller "historisk roman" i stedet for "krim". Den bærer mye av den vanlige romanen i seg.<br />
<br />
Han varierer med nåtid og fortid, det hjelper oss jo med å finne ut hvor vi er i tiden.<br />
Når det gjelder synsvinkel bruker han "jeg" om BB og 2015, "han" i 1963 og "du" i 1708. <br />
Det siste, at han bruker "du" om fortelleren er vel kanskje sjeldent. Enda sjeldnere er det at forfatteren bruker alle tre perspektivene i samme verk. Jeg kan i farten bare komme på Carlos Fuentes sin roman "La muerte de Artemio Cruz" (Artemio Cruz's død) (Mexico 1962) som veksler mellom disse (él,tú,yo) konsekvent.<br />
Jeg ble så fascinert av det at tankene en stund glei over på "Artemio Cruz" og glemte hva jeg leste.<br />
Dog var jeg raskt tilbake på stien igjen...<br />
<br />
Selv om det å bruke "du" kan virke noe sært, vil leseren ved slutten av boka se at det kanskje ikke var så unaturlig, likevel.<br />
<br />
Djevelmasken er tross av at den er noe "treigere" enn hans andre bøker, en "page turner", leseren jager på for å se hva pokker nå som skal skje !<br />
<br />
Jeg triller en femmer. <br />
<br />
Det er en utfordring å anmelde ei bok som har sterke elementer av krim i seg, det er fort gjort å røpe vesentlige deler av handlingen. Jeg håper jeg har klart å gi "Djevelmasken" en anstendig omtale uten at noe blir avslørt, det er det Bjørn Beltø som skal gjøre!<br />
<br />
Kjøp boka!<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-22502144155394839392016-04-26T15:19:00.002-07:002016-04-27T02:42:23.092-07:00Etter i saumane - Kjartan Fløgstad<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-gA6_3SGssdo/Vx88nsgaJSI/AAAAAAAAD_Q/PrNexNq3hiIqVPho4DpQtI3RxHl1czC3wCLcB/s1600/EtterISaumaneKjartanFlg1562M2QW_f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="400" src="https://1.bp.blogspot.com/-gA6_3SGssdo/Vx88nsgaJSI/AAAAAAAAD_Q/PrNexNq3hiIqVPho4DpQtI3RxHl1czC3wCLcB/s400/EtterISaumaneKjartanFlg1562M2QW_f.jpg" width="250" /></a></div>
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Essays - Undertittel: Kultur og Politikk i arbeidarklassens hundreår.</span><br />
<span style="font-size: large;">336 sider</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Utgitt 2016 </span><br />
<span style="font-size: large;">Gyldendal norsk forlag</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Lest 17.april - 23.april 2016</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Boka består av 22 essays, 11 skal være nyskrevne, resten av litt eldre dato. Samlingen er delt i fire kapitler : I Musikken, II Vitskapen, III Kulturen og IV Politikken, i tillegg til en innledning og avslutningen , "På Marmorklippene".</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Det forundret meg først at Fløgstad åpner denne samlingen med et sitat fra fortellingen "Uqbar, Tlön y Orbis Tertius" fra "Ficciones" (1956 Buenos Aires) av Jorge Luis Borges. Jo, Fløgstads er glad i Latinamerikansk litteratur, men hva så?</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jo, så vidt jeg husker fra min egen lesning av denne boken , så var eller er "Tlön" et fantasiland der det ideelle har fortrengt det materielle, der språket mangler substantiver som er erstattet av subjektive beskrivelser, der psykologien er overordnet vitenskapen.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Dess mer jeg har tenkt over det, dess mer treffende syns jeg sitatet </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">er, det drar nemlig fram essensen i essayene!</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Den røde tråden i boken , og nå siterer jeg Fløgstad "viser korleis borgarskapets ideologiske klesplagg heng i hop, eller raknar i saumane. Boka tar opp tråden og viser andre måtar å sy saman verdensbilde på."</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Han sier bl.a. at kapitalismens intellektuelle er i ferd med å omskrive det 20. århundres historie, "i smått som i stort og på mange felt".</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">For å dra ut noen eksempler så viser han til norske folkemusikere som på grunn av sin nasjonale musikkinnstilling ble sett på som å være svake for nazismen, mens "stornasser" som f.eks Herbert von Karajan, berømt dirigent for både Berliner og Wiener- filharmonikerne og flere med ham slapp unna og fikk holde på med sitt uten avbrudd. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">I det heile tatt går Fløgstad igjennom mange nazister som ikke fikk sin fortjente straff, men som fortsatte i sine offentlige stillinger etter krigen. Leger og advokater var i overraskende stor grad nazister, også i Norge. Bl.a. var de dommerne som sto for domfellelse av tyske studenter til "Berufsverbot" (yrkesforbud) på 70-tallet pga av sine politiske standpunkt, også var dommere høyt oppe i Nazi-systemet. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Forbindelsen mellom borgerskap, landadel og nazister var tettere enn mange likte å innrømme etter krigen. Mange av nazistenes idéer virker forlokkene på disse gruppene. Deres målsetning var jo å holde arbeiderklassen nede, eller i det minste i sjakk slik at de ikke fikk kjempet seg til flere rettigheter. I så måte virket nazistene tankesett og politikk som et nyttig instrument.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Både i historieskriving og politikk er det gjort store bestrebelser på å overfokusere på noens forbrytelser, mens tilsvarende gjort av andre er blitt bagatellisert. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">I det heile tatt har er arbeiderklassen blitt demonisert. Ett av de nyere forsøkene er det forholdsvis nye begrepet "kommunasisme" som selvfølgelig er fullstendig vrøvl, men med klare hentydninger til Hitler/Stalin er formålet med det å skremme.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Fløgstad unnlater heller ikke å nevne at forsvaret av kapitalismen og borgerskapets stilling har ført til kupp og høyrediktatur i flere land i Europa, som Spania. Hellas og Portugal og mange flere ellers i verden.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Det jobbes hardt i nyliberalistenes tenketanker som Citiva og Nest </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">med å utforme og selge inn filosofi, tankesett og forestillinger som gagner borgerskapet. Godt hjulpet at det Fløgstad kaller "medial støy", omdefinering og vridning på begreper mm. Han navngir en historiker i Nest som er tatt for kildeforfalskning uten at det ser ut til å ha blitt noe særlig oppstuss av det.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Det er når jeg leser slikt og også med tanke på hvem som styrer mediene en sitter igjen med en følelse av at vi er på rask vei mot "Tlön", </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">I denne boken er det mange eksempler og gjennomganger av fakta som bygger opp mot den røde tråden. De få eksemplene som jeg har trukket fram, tjener ikke på langt nær som en fullverdig presentasjon av innholdet, men kun som en smakebit. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Tankene, analysene og beskrivelsene i boka er godt dokumentert med en kildeliste på over 8 sider.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Selvsagt har en bok med et slikt innhold fått en del kritikk, noen mener det er konspirasjonsteorier, mens en tenketanker og historiker fra Nest, fylte sin munn og kalte Fløgstad en klovn. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Muligens i mangel av gode argumenter mot.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg har også lest flere gode og positive anmeldelser.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Boken fortjener å bli lest, ikke bare av folk som er historie og politisk interesserte eller er spesielt opptatt av Fløgstads skriving. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Les den med åpent og gjerne kritisk sinn, som en jo alltid skal lese bøker med, så vil du nok kanskje få en aha-opplevelse. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Det jeg håper leserne får med seg av denne boka er å bli oppmerksom på de kreftene og prosessene som er i sving i det samfunnet vi lever i og at leserne ikke skal ta for gitt at de </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">rettigheter og goder en har i dag vil fortsette uten videre.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">For min egen del var det mange nye opplysninger i stoffet, men ingen særlig oppsiktsvekkende og oppskakende, snarlig heller en stadfesting av noe en hadde en følelse av fra før. </span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Det som kanskje var litt overraskende var hvor mye litteratur det finnes om det Fløgstad skriver om og hvor lite av dette som er kommet fram blant folk.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Kanskje ikke så overraskende likevel, vi er jo på vei mot "Tlön".</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Jeg har boken 4/5 på Goodreads, jeg er fristet til å gi terningkast 5 pga av innholdet, men må trekke litt for at jeg synes framstillingen kan virke litt rotete og springende noen steder. Muligens dette fordi det da fordi det opprinnelig har vært 22 enkeltstående essays og ikke et gjennomstrukturert verk.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-34955573939383155392016-04-03T16:00:00.002-07:002017-08-18T09:05:17.769-07:00Om krim - en personlig reise<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<table align="center" cellpadding="0" cellspacing="0" class="tr-caption-container" style="margin-left: auto; margin-right: auto; text-align: center;"><tbody>
<tr><td style="text-align: center;"><a href="https://1.bp.blogspot.com/-rHp4A4vyMVM/VwJibGKAXrI/AAAAAAAAD9c/CSIdXcAo7LEVWRiSjt2F271EfUa9QFOVw/s1600/pipe.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: auto; margin-right: auto;"><img border="0" height="370" src="https://1.bp.blogspot.com/-rHp4A4vyMVM/VwJibGKAXrI/AAAAAAAAD9c/CSIdXcAo7LEVWRiSjt2F271EfUa9QFOVw/s400/pipe.jpg" width="400" /></a></td></tr>
<tr><td class="tr-caption" style="text-align: center;">En snadde som symbol på den saklige, ettertenksomme detektiven.</td></tr>
</tbody></table>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hva er krim? </span><br />
<span style="font-size: large;">Hvorfor skiller vi et ut fra "vanlig" skjønnlitteratur.</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Med krim oppfatter vi vanligvis litteratur; romaner og noveller</span> <span style="font-size: large;">hvor en forbrytelse eller flere, vanligvis drap blir etterforsket og oppklart av politimenn, detektiver eller sivile som damer med skarpe øyne og logisk sans</span> <span style="font-size: large;">eller forfattere med tilsvarende. Ofte blir leserens lurt rundt i forkjellige irrganger noe som gjør at han tror han har løsningen etter 20 sider, en annen løsning etter 50, er fullstendig forvirra etter 120, nesten sikker igjen på å ha avslørt skurken 20 sider før slutt for</span> <span style="font-size: large;">så på de siste sidene bare må innrømme at han er blitt lurt trill rundt.</span> <br />
<span style="font-size: large;">Dette er en ganske klassisk oppbygging på en krimroman. Leseren skal være med på prosessen og oppfordres stilltiende til å forsøke å løse gåtene. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Noen ganger vet leseren alt. Han har vært med skurken på ugjerning(ene) og er også med den som skal fakke skurken på oppklaringen. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Spenningen er det framtredende i disse romanene. En spenning de har til felles med det vi kaller "thrillere" og andre spenningsromaner. I disse romanene er det jo ikke oppklaringen som er hovedtemaet, men den fysiske og psykiske spenningen som bygger seg opp og får utløsning i mer eller mindre kriminelle utførelser. </span><br />
<span style="font-size: large;">Vi har også romaner om gamle mysterier, gåter og kodeløsning og selvfølgelig også spionromaner.</span><br />
<span style="font-size: large;">Jeg syns det for mitt vedkommende er riktig å samle dem i samme kategori.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hvorfor skiller man dem ut fra vanlige romaner? </span><br />
<span style="font-size: large;">Det er vel akkurat det med formålet bak disse bøkene som er det viktigste. At disse bøkene er skrevet for å underholde, for å skape noe som er spennende for leseren. Mange lesere er ikke så interessert i å lese såkalte "tunge" bøker, dvs bøker som krever noe mer av leseren enn bare å det å bli underholdt, noe mer enn å finne ut hvem som er butleren. Noen lesere, meg inkludert leser gjerne en slik krimbok innimellom, kanskje mellomn hver av de andre bøkene de leser. Etter en tung murstein, selv om den er aldri så god, interessant og til ettertanke, så er det mange ganger en salig restitusjon å pløye gjennom ei krimbok.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det kan sies at denne grensen er noe uklar og med tiden er det blitt enda vanskeligere å skille. Vi har krimromaner som ikke skiller seg særlig fra andre romaner verken med hensyn til kvalitet eller tema, personkarakteristikker, miljøbeskrivelser , karakterutvikling, eller andre kriterier som bøker vurderes etter.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det finnes altså krimromaner med særlige litterære kvaliteter og det finnes også "vanlige" romaner som godt kunne leses som krim.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Dette skille mellom det en også kaller "seriøs" skjønnlitteratur og krimlitteratur oppsto allerede da de første krimbøkene kom ut. Flere forfattere skrev i begge sjangere, men skrev gjerne krimbøkene under pseudonym eller et annet pseudonym dersom de allerede hadde utgitt bøker under et slikt. Dermed var de også med på å lage et skille mellom den seriøse litteraturen og den ikke fullt så seriøse krimlitteraturen.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Men et slikt historisk skille hadde nok ikke hatt så stor betydning dersom det ikke også i dag blir ansett opportunt å opprettholde det.</span><br />
<span style="font-size: large;">Og det er det !</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Ikke minst i markedsføring og salg. Krimsegmentet betraktes nok fremdeles av mange som ikke fullt så høyverdig litteratur, men det selger bedre! Det er ting som tyder på, ja, en kan være ganske sikker på at det finnes lesere som kun vil ha krim. Det er derfor viktig å "tagge" disse som sådan, uten at det er ment som et B-stempel. </span><br />
<br />
<span style="font-size: large;">Denne bloggen har til nå bestått av vurderinger av bøker jeg har lest fra julen 2015 og utover. Det som ikke kommer fram er at jeg innimellom også har lest krim! Flere krimbøker.</span><br />
<span style="font-size: large;">Derfor vil jeg også anmelde disse, men disse anmeldelsene vil nødvendigvis bli en del kortere, først og fremst pga av denne sjangerens egenart, både med hensyn til hvor dypt en kan komme i en slik bok og ikke minst for ikke å røpe spenningen.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Som en innledning til denne rekka av krimbøker vil komme utover, vil jeg ta leseren med på en kort odyssé gjennom min reise i krimverdenen.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Jeg mener å huske at noe av det første jeg leste var detektiven Knut Gribb, denne etterforskeren som sammen med assistentene Brede og Jerven stadig jaktet på og fakket forbrytere, som den notoriske Thomas Ryer. Det var Sven Elvestad som skapte den karakteren og skrev de første bøkene under pseudonym. Han var seinere også kjent under navnet "Stein Riverton" som har gitt navn til "Rivertonklubben" og "Rivertonprisen", noe som igjen viser til hvor betydelig Elvestad var i norsk krim.</span><br />
<span style="font-size: large;">Da jeg ble kjent med Knut Gribb i "Detektiv-magasinet" var det nok andre forfattere som hadde overtatt.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Gnisten var tent og det blei mye Agathe Christie, anbefalt av engelsklæreren, George Simenon med Maigret, ikke så varmt anbefalt ;), Perry Mason av Erle Stanley Gardner.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Der holdt jeg på å hoppe elegant over den famøse, narkomane detektiven fra 221b Baker Street, London, nemlig Sherlock Holmes, skrevet av Sir Arthur Conon Doyle. Jeg har jo fått med meg noen av disse bøkene.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">"Bergenstoget plyndret i natt" står i en egen klasse. En morsom liten fabel om fire pengelense studenter kommer på idéen om at det er lurt å plyndre bergenstoget på 1. april, da ingen vil tro på det...</span><br />
<span style="font-size: large;">Boka blei utgitt 1923 av Jonatan Jerv, som var selveste Nordahl Grieg, sammen med forlagsmannen og oversetteren Nils Lie.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Så kom hardkoktkrim og antihelter inn. Raymond Chandler, Ross McDonald med henholdsvis Philip Marlow og Lew Archer. Tøffe helter som sleit med sitt på si.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">John Dickson Carr (Carter Dickson) med bla Dr. Gideon Fell og ikke minst Patricia Highsmith, med den talentfulle, men akk så umoralske og bedragerske Tom Ripley. Sistnevnte godt levendegjort av Matt Damon i flere filmer.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Mens vi er inne på Matt Damon, må jeg ikke glømme en annen av mine tidligere favoritter, Robert Ludlum og hans bøker om den avsporede agenten og drapsmaskinen med hukommelsessvikt, Jason Bourne. Her har Matt Damon også spilt Jason Bourne i flere gode filmer.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">I samme åndedrag må jeg også nevne spionhistorienes mester John LeCarré som ble heftig lest, ikke minst på 70- og 80-tallet.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">På slutten av 60-tallet blei jeg kjent med Maj Sjöwall og Per Wahlöö, ekteparet som med sin 10-boksserie om politimannen Martin Beck sammen med kollegaen Lennart Kollberg og ikke minst den handlingsglade Gunvald, Gunvald Larsson skapte en ny standard, men en mer sosialrealistisk krim, som i stor grad har påvirket nordisk og norsk kriminallitteratur. Vi kan fremdeles følge disse folkene i adskillige TV episoder. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Sjöwall & Wahlöö ble etter fulgt av en rekke krimforfattere i Sverige, noe som førte til en svensk krim- "boom" og seinere også en nordisk. Jeg kunne ha laget en lang liste over svenske krimforfattere jeg har lest og likt, men for nøye meg med å trekke fram fire: Camilla Läckberg, Henning Mankell, Stieg Larsson og Jan Guillou. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Camilla Lãckberg skriver godt om liv og levnet og ikke minst mord i idylliske Fjãllbacka på kysten i Bohuslän en by eller bygd og et landskap jeg har syklet gjennom og som må ha Sveriges tetteste mordfrekvens i forholds til innbyggertallet, hios en skal tro det vi leser io hennes bøker. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hennings Mankell sine 12 bøker om Kurt Wallander i Ystad, Skåne er nesten ikoniske og gjort enda videre kjent gjennom film og TV. Men han skrev også andre krimromaner og ikke minst like mange bøker utenom krimsjangeren. Hans sosialpolitiske engasjement er sterkt i begge sjangre.</span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Da jeg leste Stieg Larssons første bok, "Men som hater kvinner" ble jeg begeistret. En komplett krimbok, med parallellhistorier, plot, politiske spark og en kjeltring på øverste businessnivå og en såkalt samfunnstøtte som til slutt blir tatt med buksa nede. Herlig og perfekt!</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Oppfølgerne i den såkalte "Millenium"-serien, det ble bare to av dem er nesten like gode. Dessverre oppsto det i etterkant av hans død en krangel både om rettigheter og om det moralske i la en annen forfatter fortsette Millenium-serien. Jeg har kjøpt boka til David Lagercrantz, men ikke lest den, ennå.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Så Jan Guillou, da, selve kongen av politisk, samfunnskritisk krim. Helten i Hamiltonserien, Carl Gustaf Gilbert Hamilton, greve, riking, sosialist, militær, feltagent, morder og en beskrivelse av og et ballespark til tingenes tilstand på forskjellige nivå i Sverige som har fått meg til å sitte på tribunen og trampeklappe. I tillegg har han skrevet mye annet som ikke er krim og som er høyverdig lesning.</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">De tre herrene, Mankell, Larsson og Guillou er tydelige eksempler på at grensen mellom krim og "ikke-krim" egentlig er utydelig og kunstig.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">La meg også bare nevne en danske, Jussi Adler-Olsen med sin "Avdeling Q" og den svenske duoen Hjorth & Rosenfeldt som også står bak TV-suksessen "Broen", før jeg sier noen ord om noen (få) norske.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">I likhet med svenske og danske forfattere har også oppblomstringen av norske krimforfattere bidratt til at det gode omdømmet Nordisk krim har fått i det siste.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Kongen på haugen må sies å være Jo Nesbø, hans stilling etter spesielt bøkene med Harry Hole er så sterk at andre norske kolleger vegrer seg å legge sine nyutgivelser til samme årstid som Nesbø. </span><br />
<span style="font-size: large;">På sitt beste er Nesbø så intens og spennende at du ikke legger merke til at sidene flyr og timene har gått før du er på baksida.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Tidligere kom Gunnar Stålesen med sin alko-helt Varg Veum, som på mange måter likner på Harry Hole, dvs helst er det jo omvendt. </span><br />
<span style="font-size: large;">At han opererte i Bergen var slett ikke skjemmende.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Favoritten i hine dager var riktignok John Michelet med sin mer politiske innfallsvinkel i krimmen. Boken "Jernkorset" syns jeg fremdeles er et høydepunkt.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Jeg liker enigma-krim. Fortellinger der nye og gamle mystiske koder bidrar til utvikling og noen ganger forvirring i romanen. Forsøk på å finne en løsningen på fortidens gåter er også spennende. Derfor liker jeg Tom Egeland og hans Bjørn Beltø, arkeolog og albino. Han kan settes i samme kategori som Dan Brown, han med "Da Vinci-koden" og "Engler og demoner", men jeg liker Egeland bedre, kanskje først og fremst fordi han skriver mer fra hjemlig miljø.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det burde ha gått fram av denne bloggen at jeg foretrekker krim som er noe mer enn bare krim, men jeg skal evne et unntak,</span><br />
<span style="font-size: large;">Hans Olav Lahlum. </span><br />
<span style="font-size: large;">Han skriver krim på den mer klassiske måten. Gode og intelligent konstruerte mysterier og løsninger. Hans helt , K2, framstår kanskje som en litt kjønnsløs person, men han har sine damehistorier, emosjoner og bekymringer. Ellers framstår han som en mer "streit" person enn mange av de andre krimheltene vi kommer over. Lahlum sin stil er nøktern og til tider morsom, litt tørrvittig kanskje slik Lahlum ofte kan være i andre sammenhenger.</span><br />
<span style="font-size: large;">Lite blod, sex og vold i Lahlums bøker, men det er lik, ofte flere lik, og de er ofte forbundet med hendelser fra tidligere tider. Hans Olav er også historiker med etterkrigstiden som spesialfelt, hans bøker beskriver da også miljøer fra noe tilbake i tid og jeg humrer ofte av minner fra 60 og 70 tallet.</span><br />
<span style="font-size: large;">Jeg syns det passer godt å avslutte med Lahlum, da han er en forfatter som jeg kommer til å følge og godt kan kjøpe usett.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Øh, jeg holdt nesten på å glemme, det som dette innlegget egentlig er innledningen til.</span><br />
<span style="font-size: large;">Det er kommet mange interessante krimbøker dette året og det vil komme mange flere utover året (2016) som jeg gleder meg til. </span><br />
<span style="font-size: large;">Noen har jeg allerede lest , de skal jeg kommentere i kommende innlegg, andre får komme etter hvert.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Ha et godt krimår !</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
</div>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-1155250033279078312016-04-01T14:35:00.003-07:002016-04-04T06:41:39.741-07:00Harens år - Arto Paasilinna<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://1.bp.blogspot.com/-c--GWobddgM/VwBCtHKCkKI/AAAAAAAAD9M/LjyQC-4V_oI_bw5NLehoUmY0O-k23fRow/s1600/HarensrArtoPaasilinna434B4Z5_f.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://1.bp.blogspot.com/-c--GWobddgM/VwBCtHKCkKI/AAAAAAAAD9M/LjyQC-4V_oI_bw5NLehoUmY0O-k23fRow/s320/HarensrArtoPaasilinna434B4Z5_f.jpg" width="196" /></a></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"></span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Roman</span></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Utgitt 2004</span></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">159 sider</span></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Oversatt fra finsk ved Nøste Kendzior</span></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span><div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: large;">Aschehoug Forlag</span></span></div>
<span style="font-size: large;">
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">Opprinnelig utgitt på finsk i 1975</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;">Tittel: Jäniksen vusi</span><br />
<br /></div>
</div>
<div>
<span style="font-size: large;">Lest 26.mars-01.april 2016 </span><b><i><u><sub><sup><strike><br /></strike></sup></sub></u></i></b></div>
</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">En ode til den finske flatfylla eller til de finske skoger? Det er mye av begge deler. Flatfylla blir best beskrevet når hovedpersonen våkner opp etter en rangel med ei vakker, men ukjent dame rundt seg. Dama har ring og han spør om hun er forlovet, hun svarer "ja". Han spør med hvem, hvorpå hun svarer: "Deg"!.</span></div>
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">De finske skogene, spesielt de i Lappland ligger som en ramme rundt heile fortellingen,. De er som rene lunger som gir frihet og rein luft til forskjell fra den trykkende luften og det konforme, tvangstrøyelignende livet i Helsinki.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Historien begynner med at to nokså desillusjonerte, bedradde, middelaldrene pressemenn, en fotograf og journalisten Vatanen kjører på en hare på vei hjem fra et oppdrag. Vatanen går ut av bilen og finner en skadet hareunge med et brukket bakbein. Vatanen spjelker beinet med en kvist og strimler av lommetørkleet sitt. Så tar Vatanen haren med seg inn i skogen og forsvinner fra sitt "gamle liv", fra jobben, fra et "kjerringhelvet" av ei kone, fra bylivet, fra Helsinki.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Etter å ha slått kona med knappest mulige margin i kampen om hans, eller vel rettere sagt parets bankinnskudd, begynner hans odyssé rundt omkring i Lapplands skoger og bygder sammen med haren. Vatanen er ingen forbryter, men han liker sterke drikker og kvinner og går ikke av veien for noe dersom noen truer haren eller forsøker å ta den fra ham. Han møter mange på sin vei som enten misliker haren eller som helst vil bemektige seg den, hver av sin årsak. Andres klåfingrethet og ønske som å stjele haren fører til mange episoder som Vatanen ikke har kontroll på selv. De fører også til mange sceneskifter som til slutt fører til at Vatanen forviller seg langt inn i Sovjetunionen på jakt etter en bjørn han vil hevne seg på. Den hadde trampet på haren.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Vatanen får felt bjørnen, men han og haren blir straks tatt hånd om av Sovjetunionens offentlige tjenestemenn. Det viser seg at Vatanen på sin ferd i Lapplands skoger har pådratt seg 22 lovbrudd. Ei liste over disse lovbruddene var sent til Leningrad med krav om utlevering. Russerne ler av det de kaller hans kriminelle rulleblad og sender både Vatanen og haren tilbake over grensen til Finland, med en invitasjon om å komme tilbake og ta noen glass når han slipper ut igjen</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Vatanen og haren havner i finsk fengsel, men flykter på en noe spesiell måte.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hele fortellingen holdes i en kjapp, naken og vittig stil. Det finnes få beskrivelser av natur og dyr og mennesker. Om Vatanen får vi ikke vite stort annet enn at han har slitt på hjemmefronten, kjeder seg på jobben osv., men vi vet ikke hvordan har ser ut eller hvor gammel han er, annet at han er middelaldrende og at han ikke går utenom en fest. Fornavnet husker jeg heller ikke å ha sett. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hva får vi så ut av denne korte romanen bortsett fra en til tider morsom fortelling?</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Politikk? Vel, en av personene Vatanen møter mente å kunne bevise ved hjelp av analyser av hodeskalle og ordforråd at Finlands president Urho Kekkonen var blitt erstattet av en "stand-in" rundt 1968, da Kekkonen skal ha dødd eller blitt myrdet. Den nye Kekkonen hadde blant annet er aktivt ordforråd som var på 1200 flere ord enn det den opprinnelige hadde. Sprengstoff som ikke kunne publiseres, mente bevishaveren. </span><br />
<span style="font-size: large;">Et av tiltalepunktene mot Vatanen var at han hadde mishandlet sekretæren til det konservativ-liberale Samlingspartiet sin ungdomsorganisasjon på et restauranttoalett. Det kan knapt sier å være en politisk handling. Vatanens uttalelser om at det var greit å slippe unna de radikaliserte ungdommenes argumentasjon i Helsinki, dette var jo på tidlig 70-tall og et utsagn om at kommunister ikke kunne ha det godt, kan nok ikke tolkes som et politisk budskap. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Møtet med Sovjet var bra, selv om han blei holdt tilbake og forhørt i to måneder. Mellom forhørene kunne han bevege seg fritt i gatene. Alle sovjetiske myndighetspersoner stilte seg velvillig til ham. Men som sagt ikke noe politisk budskap å tolke ut av dette.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Derimot ser en element av satire over personer og institusjoner i maktapparatet og det tjenere. Prester, militære, politi, diplomater og deres fruer for å nevne noen, får gjennomgå. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Mest handler det om solidaritet mellom mann og hare, om omsorg og vennskap. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det handler også om den følelsen en av og til kan få i situasjoner der problemene ligger uten på hverandre og der en sitter i en saktegående kø på motorveien og mest har lyst til å stanse bilen, </span><br />
<span style="font-size: large;">hoppe ut, låse den og bare gå av gårde. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">De fleste gjør det ikke. Vatanen gjør det, men det ligger ikke et klart råd om at flere burde følge etter. Det er jo ikke bare så enkelt.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Selv om det er mange snurrige episoder, så er de hver for seg ikke urealistiske. Det er ikke noe hokus-pokus. Det er ingen samtaler mellom mennesker og dyr, alt er realistisk.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Bortsett fra slutten. Måten Vatanen og haren flyktet fra fengselet på, har noe som minner om "realismo mágico" over seg.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Dette var Paasilinnas debutroman. Han har siden gitt ut mange, tilsvarende tynne romaner og er også blitt beskyldt for med tiden å bare gjenta seg selv og bli kjedelig. Andre mener dette er stor litteratur.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Jeg ga boken 3/5 på Goodreads. Ei lettbeint bok som passer å lese innimellom tyngre saker og som i alle fall får deg til å stramme smilebåndet. Terningen lander på 4.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-22205175323191615872016-03-26T03:22:00.001-07:002016-03-26T05:07:08.204-07:00El coronel no tiene quien le escriba - Gabriel García Márquez<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-hwD81MNfRr0/VvZHEFXZS1I/AAAAAAAAD8s/89Il9KIeSNAW63hMgv5ZYFTdBKtXx_QMg/s1600/El%2Bcoronel%2Bno%2Btiene.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://4.bp.blogspot.com/-hwD81MNfRr0/VvZHEFXZS1I/AAAAAAAAD8w/DcJd4h42GK0Fpo13zt94o2mZkskRnyTCw/s1600/El%2Bcoronel%2Bno%2Btiene.jpg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://4.bp.blogspot.com/-hwD81MNfRr0/VvZHEFXZS1I/AAAAAAAAD8w/DcJd4h42GK0Fpo13zt94o2mZkskRnyTCw/s320/El%2Bcoronel%2Bno%2Btiene.jpg" width="206" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<br /></div>
<br />
<span style="font-size: medium;"><br /></span>
<span style="font-size: medium;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Roman</span><br />
<span style="font-size: large;">Utgitt 1961</span><br />
<span style="font-size: large;">92 sider</span><br />
<span style="font-size: large;">Auguirre ed. (Columbia)</span><br />
<span style="font-size: large;">Spansk</span><br />
<br />
Også utgitt på norsk:<br />
Ingen skriver til obersten" Gyldendal 1980<br />
<br />
<span style="font-size: small;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Lest 20.mars 2016 (spansk utgave)</span><br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;">Gabriel García Márquez har en gang sagt at denne romanen er den beste han har skrevet, men at han måtte skrive "Cien años de soledad" (100 års ensomhet) først for at folk skulle lese den. Selv om han bedyrer at det ikke er en spøk, så er jeg ikke sikker på at han mente det heilt alvorlig.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Likevel, "El coronel..." er ei framifrå bok som har den storheten i seg at den på få sider, hele romanen er på kun 92 sider i et lite format, klarer å gi leseren en god beskrivelse av livssituasjonen til obersten, hans familie, venner og sambygdinger og vel også landsmenn under et diktatur med pressesensur, politiske drap og korrupsjon, og også med ei kirke som bidrar med sensurering på sin måte. </span><br />
<span style="font-size: large;">Ved noen få setninger får leseren nok opplysninger til å sette sammen et godt bilde av miljøet i Macondo, en fiktiv landsby på atlanterhavskysten av Columbia. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Kort fortalt går den ytre handlingen ut på at hovedpersonen, obersten går og venter på et brev fra sentralt hold som skal initiere hans pensjon som veteran fra "1000-dagers krigen", en borgerkrig som var følgen av en revolusjon. Denne krigspensjonen har aldri dukket opp, enten pga av rot, eller korrupsjon eller at det aldri var meningen at den skulle utbetales. Nå har obersten ventet på den i 15 år ved at han hver fredag går ned til postkontoret på kaia for å bivåne postutdelingen, men alltid forgjeves. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det er harde tider. Obersten og hans astmatiske kone har ingen faste inntekter, siden pensjonen aldri kommer og de lever i fattigdom og nød. Deres eneste sønn, Agustín, er død. Fra ham har de arvet en hane, en kamphane som blir foret opp til hanekampsesongen. De regner med å tjene noen penger på denne hanen får sesongen begynner. Må nå er det bare kostnader til mais - hanefor - noe som går ut over andre ting, som mat og kaffe. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det er urolige tider. Noe av det første som skjer i boken er at obersten gjør seg klar til å gå i en begravelse. Den nylig avdøde skal være den første som har dødd en naturlig død på mange år. Det kommer også fram at sønnen Agustín fikk en brå død, ved at han blei gjennomhullet av kuler på "hanekampbanen" fordi han hadde ulovlige papirer på seg. Det er, som sagt, streng sensur, men usensurerte avisartikler og papirer med annet klandestint innhold sirkulerer blant enkelte av befolkningen. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Romanen kan lett leses som en fortelling om en noe sta og ubøyelig gammel mann som til protester fra sin noe sytede astmatiske kone gjør hva han finner er riktig selv om det går ut over deres livsstandard. Han kan nok ses på som en gamling som har mistet virkelighetssansen og styrer mot undergangen i sult og elendighet, der han på spørsmål fra sin frue om hva de nå skal spise, svarer med bokens siste ord: "dritt".</span><br />
<span style="font-size: large;">Det skal her tilføyes at uttrykket "comer mierda" (spise dritt) kan beskrive en vanskelig situasjon der en må gjennom flere hindringer.</span><br />
<span style="font-size: large;">Brukes det imperativt som i "¡come mierda!",kan det leses som "dra til helvete" (eller noe sånt).</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"> Å dra fram den første tolkningen av "spise dritt", kan få leseren til å se på denne hanen som et framtidshåp, en vei ut av misæren. Som et symbol på noe godt som skal komme. Som en frelser, eller kanskje en ny revolusjonshelt som skal lede vei fram til et bedre samfunn. </span><br />
<span style="font-size: large;">Vi kan se oberstens utsagn om å spise dritt som et symbol på at det er en lang vei å gå, men at det er et mål, et håp og en framtid.</span><br />
<span style="font-size: large;">Kanskje. </span><br />
<span style="font-size: large;">La oss håpe det, for det trengtes i 1961 og det trengs i aller høyeste grad i dag!</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Til slutt må jeg nevne at leseren kanskje vil lete etter elementer av "magisk realisme" som er så framtredende i mange av García Márquez sine bøker. Leseren vil neppe finne noe av disse her. Denne boken som ble skrevet før "100 års ensomhet", tilhører ikke den litteraturretningen som er så viktig i spansk språk med hovedvekt på latinamerikansk litteratur i den epoken en gjerne kaller "boomen", "El boom"(på 60 og 70-tallet).</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Jeg ga boken 4/5 på Goodreads og følger opp med et terningkast på 5. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-1355076843902922960.post-67486382509592214732016-03-01T16:45:00.003-08:002016-03-20T15:47:05.127-07:00Dukkeføreren - Jostein Gaarder<span style="font-size: large;"><br /></span>
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-emAq2WEoq-k/VtYx5fdXP_I/AAAAAAAAD7s/PiZtpT-BLy0/s1600/book30926XDN_f.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"></a><br />
<div>
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-emAq2WEoq-k/VtYx5fdXP_I/AAAAAAAAD7s/PiZtpT-BLy0/s1600/book30926XDN_f.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://2.bp.blogspot.com/-emAq2WEoq-k/VtYx5fdXP_I/AAAAAAAAD7s/PiZtpT-BLy0/s320/book30926XDN_f.jpg" width="199" /></a></div>
<div>
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-emAq2WEoq-k/VtYx5fdXP_I/AAAAAAAAD7s/PiZtpT-BLy0/s1600/book30926XDN_f.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<div>
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-emAq2WEoq-k/VtYx5fdXP_I/AAAAAAAAD7s/PiZtpT-BLy0/s1600/book30926XDN_f.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<div>
<a href="https://2.bp.blogspot.com/-emAq2WEoq-k/VtYx5fdXP_I/AAAAAAAAD7s/PiZtpT-BLy0/s1600/book30926XDN_f.jpg" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><br /></a></div>
<br />
<span style="font-size: large;"> Roman<br />
</span><br />
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: medium;"> </span>Utgitt 2016</span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"> 255 sider</span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"> Aschehoug Forlag</span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<br />
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span>
<div>
<span style="font-size: large;"><span style="font-size: medium;"><br /></span></span></div>
<span style="font-size: large;">
</span><span style="font-size: large;"><br /> Lest 27.februar-29.februar 2016</span><br />
<br />
<span style="font-size: large;"> </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<span style="font-size: large;">I Jostein Gaarders siste roman, Dukkeføreren som nylig kom ut, er det komparativ lingvistikk som er det vitenskapelige temaet. Eller rettere sagt indoeuropeisk komparativ lingvistikk. De andre språkfamiliene har hovedpersonen, Jakop Jacobsen (!) ikke noe forhold til. Det er den indoeuropeiske språkfamilien (forkortes :"IE") som er hans forhold, hans familie i mangel av noen annen familie.</span><br />
<span style="font-size: large;">Jakops mor er død, han har ingen søsken og hans far hadde bare vært innom moren i ny og né. Han er helt uten familie og lever et ensomt liv. Jakop er en middelaldrene lektor med norsk som hovedfag og altså denne spesialkompetansen på indoeuropeiske språk. Semantikk, betydninger, presisjoner og språket som verktøy, det behersker han til det fullkomne. Han er viden kjent og får mye honnør for sine foredrag om IE-lingvistikk, men han har det verre med å engasjere i klasserommet. </span><br />
<span style="font-size: large;">Han kan også bruke språket fortreffelig til å konstruere og fortelle historier om hvordan han ble kjent med avdøde som han har gått i begravelse og minnestund til. </span><br />
<span style="font-size: large;">Jakop har nemlig gått i mange begravelser, sannsynligvis for å lindre på noe av den ensomheten som trykker. Han gjør "research"</span><br />
<span style="font-size: large;">på den familien han forventer å møte og forteller om sitt forhold til avdøde.</span><br />
<span style="font-size: large;">Vi ser at han ikke har noen problem med å bruke språket og konversere med folk verken i faglig eller mer dagligdags sammenheng, men han strever med å komme inn på folk og vel også med å gi av seg selv.</span><br />
<span style="font-size: large;">Det er nok selve kommunikasjonen har sliter med, på tross at en språklig høyt nivå. Å uttrykke og forstå et budskap, forståelse av budskapet på andre, sosial kompetanse er vel noe han har problem med. </span><br />
<span style="font-size: large;">Ekteskapet hans, han var faktisk gift, varte i tre år, tre skrantende år, som endte opp med en uløst krangel om bruksretten til en gammel Toyota Corolla. </span><br />
<span style="font-size: large;">Hans nære venn er Peder Ellingsen Skrindo, en venn som er hans sparringspartner både i livets daglige spørsmål og ikke minst i de faglige. Denne "Pelle" er en kløpper på Indo-Européiske røtter og er til stor hjelp for Jakop mange ganger.</span><br />
<span style="font-size: large;">Det er såre vel og ganske vanlig, men problemet er bare at "Pelle" er ei hånd-dukke og selv om den er en slags substitutt, er den også et hinder for et mer normalt sosial liv, som Jakop tross alt ønsker å leve.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Så treffer han Agnes.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Romanen kan leses som Jakops sjølbiografi der han forteller om sitt opphav. sin oppvekst, "hippie"-tida, studietida, ekteskap og lærervirke, </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Den kan også leses som en krønike til familien til språkforskeren Erik Lundin som han går i begravelsen til . Han treffer videre </span><br />
<span style="font-size: large;">medlemmer av denne familien , alene eller i grupper i flere av de mange begravelsene han går i. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">En annen innfallsvinkel er å se boken som en beskrivelse av en ensom mann som trass alle språklige behendigheter, ikke får det helt til i de samtalene som kan føre til et harmonisk og intimt forhold til andre.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Kanskje inntil han møter Agnes.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Boken er også en slags "teaser" i IE lingvistikk, og det er interessant. Vi får kanskje ikke smake så mye på kjøttet, men vi får lukte i gryta. Han gir oss mange smakebiter på proto-indoeuropeiske (PIE) røtter og hvordan de har utviklet seg til ord som i moderne språk som norsk, tysk, spansk, russisk, sanskrit (indisk og "mor" til alle indoariske språk) osv.</span><br />
<span style="font-size: large;">Ei språkrot er den minste betydningsbærende enheten i et ord, som f.eks "bok-" </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Mange (noen) lesere vil nok med interesse lese om disse ordenes betydning, faglig kalt "etymologi" og deres opphav og kanskje ønske å vite mer. Dette er for så vidt også temaer som jeg har interessert meg for, ikke med samme glød og ensidighet som Jakop, men så har jeg heller ikke utviklet så mange av Jakops særegenheter. For dem det måtte interessere, legger jeg ut lenker til et par-tre bøker som jeg har lest, for videre lesning nederst i bloggen.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">"Dukkeføreren" er en såkalt førstepersonsfortelling. Det er hovedpersonen som er fortelleren, men heile romanen er konstruert som et brev til denne Agnes, som også tilhører "Lundin"-klanen og som Jakop ønsker å knytte seg til. Agnes har allerede gjort tiltak for å få Jakop ut av hans noe besynderlige livsførsel,</span><br />
<span style="font-size: large;">Det tar et stykke tid fra hans begynte på brevet til han sender det, men til slutt får han trykket på "send" og smekket det over på Agnes sitt nettbrett.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Med tanke på det jeg tidligere har skrevet om leserens rolle i og betydning for et litterært verk, så er det her fint å vite at slutten kan leseren finne ut av selv gjennom et etterarbeide. Det kan høyne leseropplevelsen og forståelsen.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">De anmeldelser jeg har sett har vært noe lunkne og ikke vist så mange øyne på terningene sine. Opplevelsen av romanen kan nok være vidt forskjellig hos leserne. Kanskje det ble for mange språklige "røtter" og kanskje anmelderne ikke var fornøyd med hvordan Gaarder har knyttet trådene sammen til slutt. Hvem vet?</span><br />
<span style="font-size: large;">Jeg ga den 4/5 på Goodreads og 5/6 på "bokelskere.no og min egen bokdatabase ble det 7/10. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Gjennomgangen av IE- familiens etymologi og opprinnelse trekker opp!</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<span style="font-size: large;">Foreslått litteratur:</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><a href="http://www.amazon.co.uk/s/ref=nb_sb_ss_i_4_9?url=search-alias%3Daps&field-keywords=the+horse+the+wheel+and+language&sprefix=the+horse+the+wheel+and+language%2Caps%2C186">The Horse, the Wheel, and Language: How Bronze-Age Riders from the Eurasian Steppes Shaped the Modern World</a> </span><br />
<span style="font-size: large;">David W Anthony, Princeton N.J. 2007</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><a href="http://www.amazon.co.uk/Indo-European-Language-Culture-Introduction-Linguistics/dp/1405188960/ref=sr_1_5?ie=UTF8&qid=1456879738&sr=8-5&keywords=indoeuropean+linguistics">Indo-European Language and Culture</a></span><br />
<span style="font-size: large;">Benjamin W. Fortson IV, Oxford UK 2010</span><br />
<div>
<br /></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><a href="http://www.amazon.com/Indo-European-Origins-William-Davey-ebook/dp/B001S2RFUM/ref=sr_1_2?s=books&ie=UTF8&qid=1456911280&sr=1-2&keywords=Indo+european+origins">Indo-European Origins</a></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;">William G Davey, Ruidoso New Mexico 2009</span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div>
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>Reidar Gramstadhttp://www.blogger.com/profile/15251491866862148160noreply@blogger.com1